Gå til sidens hovedinnhold

Sps nederlag på Andøya er symptomatisk for Hurdalsplattformen; den er i stor grad preget av Aps politikk

Så ble de endelig delt ut: gevinstene ved å ha vunnet valget. De kom i form av den såkalte Hurdalsplattformen; grunnlaget landets nye regjering skal styre på. Eller i det minste forhandle med SV på.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For Jonas Gahr Støre leder fremdeles en mindretallsregjering, og det betyr at svært mye fremdeles står åpent når det gjelder hvilket gjennomslag denne plattformen faktisk får. Likevel gir den en god del svar, og etterlater seg alt nå både vinnere og tapere.

En av hver sort befinner seg i Nordland: På Nesna sprettes nå champagnen, mens det går i gravøl på Andøya.

Det var egentlig som forventet. Arbeiderpartiet og Senterpartiet var i utgangspunktet enige om å gjenopprette Campus Nesna, og kostnadene er relativt små.

Situasjonen for en gjenopprettelse av flybasen på Andøy var den motsatte. Sp gikk høyt ut på banen i valgkampen og lovte å ta tilbake flybasen, mens Ap støttet forsvarsforliket som flyttet overvåkingsflyene til Evenes.

Dessuten er flytteprosessen allerede godt i gang. I sommer inngikk for eksempel Statsbygg kontrakter på 1,26 milliarder kroner med lokale entreprenører for bygging av hangarer for disse flyene på Evenes.

Dette er ikke kontrakter man kan gå fra bare fordi politikerne har ombestemt seg. Staten måtte i tilfelle kjøpt seg ut av dem, og det ville blitt svært dyrt.

Å snu i denne saken ville dessuten skapt et inntrykk av at det er Senterpartiet som styrer Norges forsvarspolitikk. Det kunne neppe det gamle forsvarspartiet Ap levd med, ei heller en statsminister som fra før er anklaget for å være svak og gi etter for alt Sp krever.

Sps nederlag i Andøy-saken er på mange måter symptomatisk for Hurdalsplattformen. Den er i større grad enn mange nok hadde trodd på forhånd preget av Aps primærstandpunkter.

Det er da også naturlig; Ap har nesten dobbelt så mange stortingsrepresentanter som Sp. Dessuten ville en plattform som var for sterkt preget av Sps politikk lagt regjeringens politikk kraftig inn mot midten.

Om man ser på valgresultatet ville det vært stikk i strid med velgernes ønsker. For de la tyngdepunktet på Stortinget lengre mot venstre enn på mange tiår.

Som jeg før har skrevet kan dermed det at SV brøt ut av forhandlingene ha gjort det vanskeligere for Sp å få gjennomslag og dra Ap inn mot midten enn om SV var blitt med i regjering. Med en for sentrumsorientert politikk ville nemlig Ap risikerte å blø velgere til SV og Rødt.

Nå er nok likevel Sp nokså fornøyd med det de har fått til i denne plattformen. Ikke minst fordi flere av de standpunktene partiet tidlig inntok, etter hvert også ble overtatt av Ap.

Det gjelder ikke minst kravet om lavere fergepriser. Prisene på riksveisferger og fylkesveisferger skal ifølge plattformen halveres, mens det skal bli gratis å ta ferge til og fra lokalsamfunn uten veiforbindelse og på fergesamband med under 100.000 passasjerer.

Men mange langs kysten vil nok likevel bli skuffet over tidsplanen for dette; kuttene kommer ikke umiddelbart, men i løpet av de neste fire årene.

Et annet område der Hurdalsplattformen er uklar gjelder kompensasjonen for økte CO2-avgifter i distriktene.

Det legges opp til at CO2-avgiften gradvis skal økes til om lag 2.000 kroner og at dette skal kompenseres geografisk der det er «mulig og hensiktsmessig».

Hva som ligger i dette sies det intet om, og det er dermed helt åpent hvilke deler av Salten og Nordland som vil få penger tilbake for det de må betale i økte CO2-avgifter.

Da SV gikk ut av regjeringsforhandlingene ble det vekselsvis tolket som et nederlag og en seier for Jonas Gahr Støre. Det er ennå for tidlig med en fasit her, til det er for mye fremdeles åpent rundt hvilken politikk den nye regjeringen vil føre.

Men leser man bare Hurdalsplattformen er det Jonas Gahr Støre som så langt står på toppen av den rødgrønne seierspallen.

Kommentarer til denne saken