Gå til sidens hovedinnhold

Språk på avveie. Vet du hva du sier?

Artikkelen er over 2 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan snakker vi om hverandre i det daglige, og hvilken hensikt har det at vi gjør det? Ser vi nært nok på avisenes kommentarfelter er det utrolig hva folk tar seg i å skrive til andre, om andre. Fremveksten av sosiale medier fremstår å ha en reduserende effekt for grunnleggende kunnskaper om folkeskikk. Parallelt utgjør lovløshet, utestenging og mobbing i stadig større grad normalen for vår oppførsel på nett.

«Hvorfor gir du nettrollene så mye plass når de allerede tar så mye plass? Fordi du har like mye rett til å ta plass som dem», svarer Sumaya Jirde Ali. Engasjert tøtte, forfatter, feminist og «Årets Bodøværing» i 2017. Sumaya er en uredd stemme som tar til forsvar for ytringsvennlig klima, og lar seg ikke kue. Sumaya gjør meg aldeles stolt over å ta til ordet for en bevisstgjøring rundt eget språkbruk.

Språkets tomhet 

Hvordan bruker du språket ditt? Jeg opplever at skjellsordene er normalisert i måten vi samhandler med hverandre i kommentarfeltene på nett og på skolen. Poenget understrekes av tre unge spaltister på siden Si ;D-innlegget i saken «Billig» og «pulbar» - #MeToo kom aldri til skolegården. Utbredte bemerkninger som hore, homse, bitch, polakk er en del av hverdagen til de fleste elever - enten du opplever det direkte, i forbifarten eller er vitne til det på sidelinjen. Ordbruket er i større grad utbredt blant ungdomsskoleelever, i følge elever på videregående skole, men er fortsatt normalisert. Tilfellet gjør seg ikke mindre gjeldende i Bodøskolen.

Språkets makt 

Vi mener ikke nødvendigvis ordets vonde betydning med det vi ytrer. Til tross for at der ikke er noen negative koblinger, kan ubetenksomme slengbemerkninger ha ødeleggende konsekvenser for enkeltes selvbilde. Dersom man opplever krenkende karakteristikker på gaten, kommentarfeltet eller klasserommet på skolen over en lengre periode, kan dette virke negativt inn på ungdommens psykiske helse. Derfor må ungdommer være forbilder i måten vi snakker til- og om hverandre i det daglige. Så hvordan snakker vi om dette da?

Flere av oss misbruker språket inkonsekvent. Både i form av skjellsord, slengbemerkinger, og hatefulle ytringer, og flere sjikanerende kommentarer på Facebook-statuser til offentlige personer. Kunnskap om ordets makt er en mangelvare i dagens digitaliserte samfunn. Der internettet har kommet for å bli, er folkeskikken på vei ut. Skal vi stille oss intolerant til hatprat i samfunnet, må vi ta slike ytringer på alvor og ikke forholde oss passive til dem. Skremmende kommentarer på Facebook-innlegg, kan gjøre det vanskelig for noen å ta del i samfunnsdebatten. Fremfor å ta diskusjonen ansikt til ansikt, gjemmer netthets seg bak trygge skjermer.

Hatprat er med på å underbygge legitimiteten i ytringsfriheten, holde liv i fordommer og løfte taket for et vondsinnede ytringer. Kunnskap om vett på nett fremstår å være en mangelvare til tross for dagens digitaliserte samfunn – ytringsfrihet er misforstått, og misbrukt blant nettrollene. Som samfunnsborgere, er det unge menneskers fulle rett å ta del i det offentlige ordskiftet. Dessverre er på et sted i dag hvor vi risikerer at flere trekker seg fra den offentlige debatten på grunn av hets. Forskning utgjort av Likestillings- og diskrimineringsombudet viser i sin rapport basert på lesing av kommentarfeltene på NRK og TV2 sine kommentarfelt, at halvparten av befolkningen velger å ikke involvere deg i debatten på nett i frykt for reaksjoner. På samme måte som at sosiale medier er med på å åpne opp for enkeltmenneskets deltakelse i samfunnsdebatten, setter fremveksten av hatefulle ytringer på nett grenser for ungdommens deltakelse. Hatprat er derfor å regnes som et samfunnsproblem.

Hvilken terskel vil vi ha for deltakelsen i samfunnsdebatten? Opplever man en stygg kommentar eller karakteristikk av hatefull art, kan det være grunnlag for å tipse politiet. Voldelige ytringer er det juridisk grunnlag for å rettsforfølge etter diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven og straffeloven. Ytringer rettet mot grupper på bakgrunn av en persons etniske bakgrunn, religion eller livssyn, funksjonsevne eller seksualitet kan vernes etter straffeloven §185. Hat har en tendens til å avle hat bak skjermens anonyme maske, så det er lurt å kvele flammen tidlig.

Humor kan være en god strategi for å bekjempe hat

Ord er makt og avmakt, og kunnskap om språkets innhold er viktig. Skjellsordene finner vi i det daglige, og derfor skal vi ikke bare gjøre syndebukker av enkelttilfeller på nett. De fleste av oss kan erindre tilbake til situasjoner hvor man slapp ut noe som burde vært usagt. Vær bevisst på hva du sier i de hverdagslige settingene, også i de nære relasjonen. Ikke passiviser deg. Hatprat må ikke bli møtt med stillhet eller likes. Snakk om toleransen for slengkommentarer innad i vennegjengen. Hva er greit og ikke greit? 

Kommentarer til denne saken