Martine (15) vil bli best

Sterk. Man skal være sterk i klypa for å klatre slike overheng.

Sterk. Man skal være sterk i klypa for å klatre slike overheng.

Artikkelen er over 7 år gammel

Når Martine Limstrand sier at hun henger med venner, så mener hun det veldig bokstavelig.

DEL

Det er et yrende liv i det gamle slakteriet på Alstad. Slaktekniver og kjøttkroker er erstattet med klatrevegger og madrasser. Ungdomsgruppa til Bodø klatreklubb har trening i den nye buldrehallen og det betyr fullt hus.

De aller minste herjer og leker like mye som de klatrer, mens de eldre ungdommene lar ambisjoner, dagsform og ferdigheter avgjøre dagens klatrerute.

Ambisjoner

Martine Limstrand (15) er blant de beste klatrerne i klubben og et av de største talentene i Norge. Nå satser hun på å bli mer enn ung og lovende. Hun vil bli best.

– Jeg skal satse i Europa i år. Det betyr i praksis europacup og EM. Verdenscupen får vente litt, sier Martine.

Hun klassifiseres som «youth A» denne sesongen. Det er utøvere født i 1996 og 1997.

– Jeg har ikke så mange resultater å banke i bordet med, men jeg har deltatt i Europa tidligere, og det har vært en nyttig erfaring. Og veldig gøy. Jeg har så langt en 16. plass i buldring. Men i år skal jeg satse mest i tau.

Det er to klasser i klatring. Buldring, der man ikke klatrer over fire meter og bare har madrass (tjukkas) som sikring. Og tau, der utøveren kan klatre opptil 20 meter høye vegger, og der man hele tiden er sikret med tau.

– Vi mangler egentlig en god klatrevegg i Bodø. Vi har en i Mørkvedhallen, men den er verken høy eller god nok. Klubben har gått i bresjen for å få ny flerbrukshall med 17 meter høy klatrevegg, men den blir nok ikke bygd med det første, sier Martine. Som planlegger å begynne på idrettsfag ved Bodin videregående skole til høsten. Slik at hun får sjansen til å klatre enda mer. Uten at det nødvendigvis bare er en fordel.

– Jeg har til tider trent altfor mye. Og sikkert også feil. Jeg har fem klatreøkter og fire styrkeøkter i uka. Det har resultert i belastningsskader, og jeg har lenge slitt med senebetennelse og leddplager. Det forsvinner når jeg tar en pause, men kommer kjapt tilbake. Dette er noe jeg får når jeg buldrer, fordi man da bruker fingrene mer. I tau går det bedre. Jeg prøver så godt jeg kan å ta det rolig med treningen, men får det ikke til. Det er jo så artig å klare!

Krevende

For å nå målene sine må Martine trene målbevisst. Klatringen de beste bedriver er nemlig utrolig krevende. Klatreveggene er i beste fall stupbratte og 90 grader. Enkelte ganger forserer de også utspring.

– En god klatrer må være sterk i fingre, armer, skuldre, rygg og mage. Kjernemuskulaturen må være i orden. For meg handler klatringen mye om å utfordre seg selv. Man må enkelte ganger prøve en klatrerute man vet at man ikke klarer, en som virker umulig. Men når man så lykkes resulterer det i en vanvittig mestringsfølelse.

– Og det fine er at jeg alltid kan bli bedre. Så lenge jeg trener hardt vil jeg bli bedre.

Klatring er en diger idrett på verdensbasis, og sælig i Østerrike, Sveits, Frankrike og USA er de beste utøverne superstjerner.

Martine har klatret så å si hele sitt liv. Interessen kom inn med morsmelka.

Foreldrene Anne Marte Limstrand og Jan Erik Paulsen er begge drevne klatrere, og fungerer også som trenere for ungdomstrinnet i klubben.

– Nivået i klubben er ganske høyt, og interessen for sporten er økende i Bodø. Vi får ikke like mye oppmerksomhet som fotball og håndball, men vi har tross alt 300 medlemmer, og mange av de yngste er kjempeflinke.

Redd noen ganger

Høydeskrekk er ikke noe utbredt problem i familien Limstrand/Paulsen. Buldring setter kanskje ikke de største kravene til sterke nerver, men klaring i tau, enn si tindebestigning, gjør det.

– Jeg er faktisk redd noen ganger. Det kan være når jeg klatrer over bolten og skal bytte feste for tauet, men i konkurranser tenker jeg ikke på det. Da går ting automatisk og alt er et eneste stort adrenalinkick. Høydeskrekk kan dessuten overvinnes. Det blir en vanesak, og for en klatrer handler det om å stole på tauet. Det ser kanskje tynt ut, men det tåler vanvittig mye. Jeg har aldri hatt ulykker under klatring. Når det skjer ulykker er det så godt som alltid menneskelig feil. Vi slurver aldri med sikkerheten, og har alltid kameratsjekk før vi setter i gang.

Martine buldrer ute på sommerstid. Det er fine forhold på Nordsia, og Mjelle er et yndet sted for mange klarere. Nå tar hun også sikte på mer krevende oppgaver i fjellet.

– Jeg har lyst å klatre «skikkelige» fjell, bestige tinder. Det gleder jeg meg til.

Artikkeltags