Da broren døde brått tok Geir (42) grep. Sykkelen ble redningen.

Bente fikk lurt ektemannen Geir Haukås opp fra sofaen. Det ble et nytt liv for begge to.

Bente fikk lurt ektemannen Geir Haukås opp fra sofaen. Det ble et nytt liv for begge to. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

- Jeg var glad i trening, men plutselig var det bom stopp. Jeg sluttet å bevege meg.

DEL

Geir Haukås (42) jobbet i Ringnes. Han gikk naturlig nok inn i jobben med stort engasjement.

- Det ble lange dager. Fra tid til annen ble det også kvelder med ølsmaking sammen med kunder. Jeg var og er glad i øl, erindrer Geir Haukås og legger til:

- Det ble mye representasjon med mye god mat og drikke.

TV og potetgull

Han hadde spilt fotball i alle år. Keeperkarrieren startet på A-laget til Kabelvåg allerede som 15-åring. En lang fotballkarriere førte ham innom klubber som Haugar, Torvastad og Bergsøy, før han vendte hjem til Lofoten og ble burvokter i legendariske Vågakameratene. I sin siste kamp mot Leknes røk korsbåndet. Geir Haukås la fotballen på hylla. Dette var i 1999.

I 2000 begynte han i jobben hos Ringnes.

- Jeg hadde drevet idrett i alle år. Jeg var glad i trening, men plutselig var det bom stopp. Jeg sluttet å bevege meg. Mens Bente dro på all mulig slags trening, satt jeg fornøyd hjemme i sofaen. Med potetgull foran tv-skjermen, erindrer han.

Fra 74 til 94

Det ble mye usunn mat. Det ble lange arbeidsdager, ispedd god drikke.

- Jeg er sosial av meg. Sånn sett passet jeg perfekt til jobben, smiler han vel vitende om at matchvekta spratt opp fra 74 kilo til 94 kilo i ganske så stabil fart.

Noe måtte gjøres, men Geir Haukås trengte en slags trigger.

Triggeren dukket opp på verst tenkelige vis.

- Vi har en historie med hjertetrøbbel i min familie. foreldrene mine døde ganske unge som følge av hjertet, forteller han.

Døde

Ikke nok med det. 26. mai 1998 falt broren om på fotballbanen og døde. Bare 29 år gammel. I en helt vanlig seriekamp for sitt lokale lag i Beisfjord.

- Jeg kommer aldri til å glemme avisoppslagene i avisene etter den kampen, innrømmer Haukås.

Les hele sykkebilaget før Midnatsolrittet i AN onsdag.

Han tok etter hvert turen til legen for å foreta en helsesjekk. Denne viste at han var i faresonen med høyt blodtrykk, og at han samtidig var i særdeles dårlig form.

Det var da kona Bente viste råd.

- Jeg hadde alltid vært fascinert av racersykkel. Jeg foreslo at vi skulle ta turen ned til Sykkelhuset i Bodø. Jeg tenkte at vi kunne kjøpe hver vår sykkel og trene litt sammen, forteller Bente.

Kaffe og snus

Gubben var ikke like lett å overtale, men han ble heldigvis med. Det skulle han ikke angre på.

- Vi kjøpte sykkel og jeg fikk han med ut på tur. På vår første tur syklet vi fra Støver til Tverlandet, erindrer Bente med et lurt smil.

- Jeg var dødssliten. Jeg ville ta bussen tilbake til Støver. Hun lurte meg inn på bensinstasjonen. Jeg måtte ha meg en kaffe og en pris snus, røper Geir.

Etter en times overtalelse fra fruens del i løpet av pitstoppet på bensinstasjonen fikk hun gubben med seg på sykkelen igjen. De syklet hjem til Støver.

Det var tungt, men neste tur kom de seg til Godøynes og tilbake.

Premie: Iskald pils

- Vi satte hele tiden nye mål. Målsettingen var å komme oss tur-retur Støver-Saltstraumen. Det klarte vi, smiler Bente.

- Det gikk etterhvert en faen i meg. Det var den lengste turen min det første året vi syklet sammen. Vi satte i gang sommeren-høsten 2008. Etter tre ukers trening klarte jeg den bragden, minnes Geir og utdyper:

- Premien ble selvsagt en iskald pils.

Den påfølgende vinteren var de på spinning sammen tre ganger i uka. Dermed var barrierene brutt. Neste sommer gikk treningen mye lettere. Det var slett ikke bare Bente som var bitt av sykkelbasillen. Det samme var gubben i huset.

Kan glede seg sammen

De kan både spøke og le av Geir sine første tråkk på sykkelen. Nå er formen en ganske annen. Kroppen er strippet for fett og han holder godt følge med fruen underveis i rittene de deltar.

De startet med å komme seg i form til livet, men de har funnet mange andre gleder også.

- Sykkel passer perfekt for kone og mann. Det er en ganske tidkrevende idrett, men det fine er jo at far og mor kan gjennomføre trening sammen. Vi kan motivere hverandre. Det er utrolig inspirerende, slår Geir Haukås fast.

Familien Haukås løser alle mulige verdensproblemer av større eller mindre art på sine mange turer langs landeveien.

- Man blir i god form. Man tenker klart. Vi snakker om alt mulig mellom himmel og jord underveis, og vi kan finne praktiske løsninger på det aller meste. Vi diskuterer og planlegger, forteller den spreke sykkelduoen og legger til:

- Og det beste av alt. Vi kan glede oss over alt dette sammen.

Kvaltitetstid og livskvalitet

Timene langs landeveien gir dem massevis av kvalitetestid sammen. Noen ganger kjører de hardere enn andre. Andre ganger sykler de i rolig tempo. Det viktigste er at de sykler.

- Det viktigste er jo at vi kommer oss ut. Vi får sett massevis av flott natur. Det er ikke noe press eller stress. Det føles lystbetont. Det viktigste er ikke nødvendigvis å vinne alle ritt vi stiller opp i. Vi sykler for opplevelsene og leken. For kameratskapet med de andre syklistene. Det øker livskvaliteten for vår del, påpeker Geir Haukås.

For dem er resultatene underordnet. Det får så være at Bente Haukås skal forsøke å presse sin egen løyperekord i Saltenfjorden rundt denne helga. Hun har litt ambisjoner og ønsker å presse sine egne tider og prestasjoner.

- Jeg skal forsøke. Så får vi se om jeg klarer det. Det er ikke noe stress. Bare en naturlig konsekvens av at vi begge blir i bedre form, smiler den 38-årige fruen i huset, som etterhvert fikk lurt gubben med seg ut på sykkel.

At matchen skulle bli så bra som den ble, hadde neppe noen av dem drømt om på forhånd. Begge håper andre lar seg inspirere av denne historien, og husk at ingenting er umulig. God tur!

Artikkeltags