De oppstod en gang medio 10. århundre til 800-tallet fvt, mytene om profeter som reiste til Himmelen, og de omtales av anonyme forfattere. Det samme gjelder for henvisningene i NT, hvor samtlige evangelisters originalskrifter er usignerte. Det er Kirken som har funnet på navnene, da dette var ment å skulle gi autentisitet mht leserne. Både Markus og Lukas (med Apostelgjerningene) nevner himmelfarten, som er spesielt viktig i beretningen om den oppståtte Jesus. Det bør bemerkes at himmelfarten ble satt sammen med oppstandelsen til å begynne med, og senere nytolket til en beretning om at den fant sted førti dager senere. I denne koherens fremgår det at den oppstandne Jesus møtte to av sine disipler på veien, og under samtale med dem lovet han å ville komme snart tilbake, og at somme "skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme !"

Det er to tusen år siden dette løftet ble gitt, og intet annet har skjedd enn at mennesker i milliardtall har lidd og dødd undertiden, og kommer til å fortsette med det så lenge menneskeheten eksisterer som art. Hva man ellers bør tenke på, er at dersom Jesus hadde holdt sitt løfte om "snarlig gjenkomst", hadde verden også blitt spart for etableringen av den institusjonen som kalles Kirke. Hadde den saken vært ute av verdenshistoriens bilde, ville inkvisisjon og mange kriger vært unngått. Men apologetikken og eskatologien har forpurret et sådant alternativ.

En litt snodig sak: På spørsmålet om hvilket menneske som ble eldst på Jorden, ble det "selvsagt" svart av de lærde: Methusalem (den 10. urfaderen i rekken fra Adam til Noah; 1. Mosebok 5:). Om denne fyren blir det skrevet at han ble 969 år gammel. Men det er et lurespørsmål, siden Bibelen også beretter om d´herrer Enok og Elias, som jo slapp å dø siden de fór til himmels. Bibelen er "morsommere" enn alle andre religioner, for den inneholder tema som kan kalles skjønnlitterære. Ikke desto mindre er den også av en beskaffenhet som må kunne karakteriseres som malign humbug.