SpareBank 1 - en troverdig samfunnsaktør?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.SpareBank 1 – det handler ikke om hva dere sier, men hva dere gjør!!

Med røtter helt tilbake til 1836, etablert av folk og bedrifter i lokalsamfunnet, tuftet på et verdigrunnlag som lokalbank og samfunnsaktør, skulle man tro at det var nettopp det SpareBank 1 ønsket å fremstå som. Lokalbank. Samfunnsaktør.

Når konsernledelsen i SNN slipper bomben om at 16 lokale filialer i SNN-systemet skal legges ned, vitner det da om et tydelig samfunnsansvar?

Er det SpareBank 1 `s ansvarlighet som kommer til syne når det meldes om at flere av filialene ikke var informert om dette på forhånd, og at beskjeden kom som et sjokk?

Det er mange grunner til at vi i Steigen SP stiller oss særdeles undrende til dette. Hvis man ser på tallene for selskapet for 2019 ser man at de hadde en omsetning på 4,1 milliarder. Av dette satte de igjen med et ordinært resultat på, i overkant av, svimlende 2 milliarder!! Er da virkelig behovet til stede for å kutte 16 filialer med totalt 35 høykompetansearbeidsplasser ute i distriktene? Hvor er det egentlig SNN vil med disse nedleggelsene? I september 2015 fikk alle ansatte i SNN tilbud om sluttpakke, og om lag 150 ansatte benyttet seg av dette. I 2016 ble det bestemt at 21 filialer skulle legges ned, blant annet i vår nabokommune Hamarøy. Etter disse nedleggelsens sto det igjen 31 filialer, og nå skal altså ytterligere 16 legges ned.

Hvor ble det av lokalbanken? Ideologien? Troverdigheten? Lojaliteten? Skal ikke Nord-Norge være «hjemmebanen» til SNN? Det kan spørres om vi er tjent med en sentralisert storbank som setter seg selv i sentrum, og som gjør de perifere nordlendingene til bitte små «leilendinger» av et system som ivaretar kunder etter bosettingsstruktur.

Selv om utviklingen generelt i samfunnet stadig digitaliseres, og behovet for det fysiske møtet med en rådgiver kanskje blir mindre, er det allikevel mange som har behov for å møte banken sin ansikt til ansikt. Mange eldre er helt avhengige av skranketjenestene, og både unge i etableringsfasen og lokalt næringsliv har behov for å benytte seg av de tjenester en lokalbank med stedlig tilstedeværelse kan yte. Vi ønsker fremdeles denne tryggheten ute i distriktene.

I 2018 lanserte SpareBank 1 Samfunnsløftet: «Fordi menneskene i Nord-Norge er største eier i banken, får Nord-Norge sin andel av bankens utbytte. Gjennom Samfunnsløftet bidrar konsernet til prosjektet som utvikler arenaer, innovasjon, ungdom og nordnorske lokalsamfunn Den årlige størrelsen på kapitalene som settes av til Samfunnsløftet besluttes av Representantskapet, og fremkommer som et resultat av utbyttet som tilfaller eierne, der samfunnets eierskap er 53,6 prosent av konsernet.»

Dette er vel og bra og et stykke på vei til å legitimere seg som lokalbank og samfunnsaktør, men det er langt fra nok. Det er enkelt å omgi seg med løfter og store ord, men det handler ikke lenger om hva dere sier – det er hva dere gjør!

Nå er tiden inne for å snu på flisa:

- Styrk filialene ute i distriktene med enda flere funksjoner! - Flytt arbeidsplasser fra byene og ut til distriktene. Vi har infrastukturen, kompetansen og kapasiteten. -Avstanden mellom byen og bygda er like lang begge veier, om argumenter som digitalisering skal holde vann er det ingen ting i veien for at oppgavene kan løses like godt i Steigen, på Skjervøy og på Myre, som i Bodø og på Fauske!!

Vær med på laget og løft den store verdiskapningen som skjer i distriktene!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken