Sover du mens du blir voldtatt, så bør du helst motsette deg på akkurat riktig tidspunkt for at voldtektsmannen skal bli dømt.

Det er i alle fall slik jeg leser to nylige dommer i Hålogaland lagmannsrett. I begge har det bestemmende mindretallet frifunnet tiltalte i sovevoldtektssaker.

I begge sakene hadde fornærmende lagt seg etter en fest. I begge sakene hadde fornærmede ikke invitert til samleie. I begge sakene avbrøt fornærmede samleiet da de ble klar over det. I begge saker fikk de jaget tiltalte på dør.

Alt dette trodde retten på.

Men i den ene saken husket fornærmede altfor godt hva som hadde skjedd. Hun husker, ifølge dommen, at tiltalte befølte henne ved å ta henne på rumpa og låret med en eller begge hender. Hun husker at han skjøv undertøyet hennes til side. «hvoretter han førte penis mellom hennes lår og inn i hennes vagina.»

I domsavsigelsen står det: «Flertallet finner det utvilsomt at tiltalte handlet forsettlig, og at han, bedømt som edru, var klar over at han hadde vaginalt samleie med fornærmede og at hun var ute av stand til å motsette seg handlingen.

Frifinnende dom for straffekravet blir imidlertid å avsi i tråd med synet til det bestemmende mindretallet.»

Ifølge det bestemmende mindretallet var fornærmedes forklaring ikke troverdig nok. Fordi hun kunne ikke ha sovet tungt nok, siden hun husket disse detaljene så godt.

Bestemmende mindretall består, i begge eksempler som jeg nevner her, av lekfolk – altså meddommere.

Kunnskapsnivået om fysiologiske reaksjoner på voldtekt blant meddommere må i så fall være på et ekstremt lavt nivå. Det er åpenbart grunnlag for skolering av hele samfunnet om at mennesker som blir utsatt for kroppslige krenkelser faktisk kan fryse til, helt refleksivt. Og miste helt kontrollen over egen kropp.

Det er basiskunnskap for alle kvinner som må bevege seg alene ute om natta.

I utgangspunktet er loven tydelig på at sovevoldtekt er: å ha hatt seksuell omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen.

Om de har sovet i en time eller fem har ingenting å si. Om de har sovet tungt har ingenting å si. Om de har sovnet på stigende rus, eller på avtakende rus har ingen verdens ting å si.

I den ene dommen var det sistnevnte brukt som argument for frifinnelsen av tiltalte: Fornærmede hadde sovet av seg rusen altfor godt. Hadde hun hatt høyere promille, så hadde utfallet vært annerledes. Hvor mye høyere promille, gir ikke det bestemmende mindretallet noe vurdering av.

Dette framstår som utrolig vilkårlig og grunnleggende urettferdig.

I den andre dommen så holdes det mot fornærmedes troverdighet at hun ringte til venner umiddelbart etter hendelsen og anmeldte forholdet til politiet raskt. Hun sovnet og ble etter egen forklaring voldtatt av tiltalte som hun ikke hadde sluppet inn i huset selv. Deretter ringte hun til en venninne for å fortelle om hendelsen, også meldte hun til politiet. Alt dette innenfor en tidsperiode på knappe to timer.

Det var altfor raskt, mente det bestemmende mindretallet.

Det hører til saken at tiltalte i begge av disse dommene ble vurdert til å være mindre troverdige enn de fornærmede. Den ene tiltalte forklarte at han ikke husket forløpet til hendelsen. Den andre endret forklaring mange ganger.

Likevel, er det slik at det er større krav til troverdighet av de som anklager noen for voldtekt, enn av dem som ble anklaget. Og det er et viktig prinsipp for rettssikkerheten.

Men det er ikke dermed sagt at det skal trekkes ut i absurditeter. Det er alltid skjønn involvert i slike dommer, og skjønn er jo et synonym for forstand.

At noen anmelder en voldtekt altfor fort er vanskelig å tolke som et forstandig standpunkt.

Presedensen disse sakene setter, er ikke bra. Og da snakker jeg ikke om en juridisk, teoretisk presedens. Men for potensielle voldtektsmenn så kan dette bli en signal om at det er fritt fram å voldta noen som sover.

Forsvareren kan bare argumentere for at fornærmede ikke sov tungt nok eller lenge nok så kan du bli frikjent.

Slik man tidligere kunne argumentere om at korte skjørt, løssluppen oppførsel og kvinners unormale seksuelle appetitt pirret menn til voldtekt, kan man nå argumentere at hun ikke sov nok.

Hvilke presedenser det setter for ofrene av voldtekt er ikke lett å si.

Eller jo. Det er lett å si.

Deres troverdighet i sovevoldtektssaker kan bli målt på vilkårligheter. Tidligere måtte kvinner tåle spørsmål om sin moralske kvaliteter. Nå skal de måtte tåle å bedømmes på sin søvnkvalitet.

Om fornærmede føler at de aldri kan vinne, så framstår det ikke å være langt fra sannheten.

Og når det gjelder menn som blir sovende voldtatt så stiller saken seg om mulig enda dunklere. Mannlige voldtektsofre må allerede tåle samfunnets forventninger om at de er bedre skikket til å yte motstand, fordi de er mer fysisk kapable.

Mange har tatt til orde for at vi burde få en lov om seksuell samtykke. Men hvordan meddommere skal klare å forholde seg til å tolke samtykke er jeg usikker på. Enkelte klarer ikke engang å forholde seg til beviselige fysiologiske reaksjoner voldtektsofrene opplever.

Men at det er behov for å styrke vernet mot seksuell utnyttelse er åpenbart. Kanskje er det på tide å innføre en straffestige for voldtekt, slik man har i andre straffesaker? Slik det er nå, så er det kun to utfall i voldtektssaker – skyldig eller frikjent.

Verden er åpenbart mye mer grå enn som så.