Utsikt: Noe særlig bedre utsikt enn hva man får i Grande Grotta på Kalymys er det ikke mulig å få. 5c+

Trond og Karoline tok med sine små barn på eventyr: - Hva kommer barna til å huske?

I 4,5 måneder har Trond Bratland Erichsen fra Sørfold reist rundt i seilbåt sammen med samboeren Karoline Fure og barna Birk (2,5) og Bjørn (1). I denne reportasjen forteller han med egne ord hvordan det har vært.
Publisert

April måned, vi ligger til kai og ser etter en åpning i været. Den kraftige nordlige vinden hadde i dagevis dundret over oss, og vår 45 fot store seilbåt slet i fortøyningen som en fastbundet hingst i parringstiden. Vindmåleren satte gjentatte bestenoteringer og tauverket hylte dag som natt. At det sporadisk høljet ned, hjalp definitivt ikke på moralen! HUMØRET?

Nå kunne dette trolig vært en beskrivelse av en tilfeldig vårdag ethvert sted nord for polarsirkelen, men faktum var at vi befant oss på vestkysten av Tyrkia, nærmere bestemt Marmaris. Her hadde vi i flere uker klargjort vår «Hanse 445» for en 4,5 måneder lange ferd fra Tyrkia, gjennom de greske øyer til grensen av Italia i det Ioniske hav. Døpt «Sailing Yacht Timeout» i det norske skipsregisteret, var den et majestetisk sku(t) e!

Min bedre halvdel Karoline og jeg har vel til sammen litt over snittet erfaring på havet, men hadde siden sist lange seiltur gått til unnfangelse av to flotte gutter. Birk på 2 år og 9 måneder og Bjørn på 1 år og 1 måned. To x-faktorer om man kan si det slik. Birk så fram til å se skilpadder, bade, spise is, og se krokodiller(!). Bjørn «lærte seg og gå» noen uker før avreise og var rimelig uanfektet og ærlig talt uvitende om hva han gikk til.

På tur: Trond Bratland Erichsen tok med seg samboeren Karoline Fure, samt barna Birk og Bjørn på seiltur i 4,5 måneder. Noen minneverdige fjellturer ble det også tid til. Her på Naxos – Mt. Zeus, Kykladenes høyeste fjell.

På tur: Trond Bratland Erichsen tok med seg samboeren Karoline Fure, samt barna Birk og Bjørn på seiltur i 4,5 måneder. Noen minneverdige fjellturer ble det også tid til. Her på Naxos – Mt. Zeus, Kykladenes høyeste fjell.

Vi lever generelt under filosofien; selv om et sterkt ønske og viljen til å gjennomføre ligger til grunn, er selve nøkkelen til suksess forberedelse! Gutta var første prioritet, og det viktigste for dem (og oss) var at de var trygge om bord. Vi satte opp flere tiltak i båten og kjøpte sikkerhetsseler, liner og flere typer redningsvester som vi fikk guttene til å gå med på stuegulvet hjemme, og tok med oss den typen som fikk lov å sitte på dem lengst, før de ble revet av i raseri. Det er viktig å tenke på at vi ikke nødvendigvis sikrer barna kun for barnas egen skyld, men for eksempel spenner dem fast i stolene sine for at vi må kunne utføre diverse gjøremål som å heise seil, legge til kai eller hvis det mot formodning skulle bli virkelig alvor underveis.

Kast loss

Om det var de greske eller tyrkiske gudene som sendte oss godværet som behøvdes for å kaste loss skal være usagt, men i slutten av april satte vi seil for Hellas og vakre Symi!

Det var med stor spenning gutta våre skulle være med på sine første lengre etappe i åpen sjø. Bjørn stampet rundt i cockpit og ramlet på annenhver bølge. Han virket ikke å bli sjøsyk og spiste oppvarmet pizza, salt potetgull og popkorn med begge hendene. Birk spydde 4x6 ganger men klagde ikke et sekund. Han var med og dro ut seilet – spydde – dro ut seil. Deretter heiste vi gresk gjesteflagg og Q-flagg (innsjekk i nytt land) – spydde på dekk – og fortsatte å heise flagg. At de begge i tillegg la seg til å sove to timer hver underveis, gjorde det til en bedre start vi knapt kunne drømme om.

Marmaris – Symi – Kos – KALYMNOS

Et nordnorsk steinkast unna Tyrkia, ligger den greske øya Kalymnos. Ikke så veldig kjent blant charterturister, men forgudet(!) av klatrere over hele verden!

Øya var et viktig mål for familien i planleggingen av seilturen og ca. ¼ av de 100 kiloene vi lot Norwegian fly til Tyrkia var klatreutstyr. I tre uker oppfylte vi en liten drøm mens vi seilte S/Y Timeout rundt øya og plantet ankeret i avsidesliggende bukter, under fantastiske klatrefelt. Med klatreinteressert familie og venner på besøk denne perioden, fikk vi maksimalt ut av oppholdet. Birk, som fikk klatresele i dåpsgave, sto ikke tilbake for å bli med, og den lille kroppen klatret med hele hjertet til høyder han ikke visste om. Å la seg heise ned viste seg riktignok å være mye vanskeligere, og vi måtte rett som det var opp å hente han.

Familietur: Korintkanalen ble en opplevelse både for store og små. Ekstra trivelig var det å kunne dele dem med familie hjemmefra.   Fra venstre: Birk, Trond, Bjørn, Vidar Erichsen, Vetle Hovdenak Erichsen og Einar Erichsen.

Familietur: Korintkanalen ble en opplevelse både for store og små. Ekstra trivelig var det å kunne dele dem med familie hjemmefra. Fra venstre: Birk, Trond, Bjørn, Vidar Erichsen, Vetle Hovdenak Erichsen og Einar Erichsen.

Delfiner, var før turen noe av det Birk snakket mest om. På nordsiden av Kalymnos ligger landsbyen Emborios. En perle, med et flott klatrefelt hengende over hustakene. Sjøveien til Emborios, går rett fra storhavet og inn gjennom trange sund. Bølgene bygger seg litt ekstra opp her og S/Y Timeout surfet lett av sted. Birk og Karoline satt foran på baugen og koste seg. Med ett spør Birk: «Mamma, er det delfiner?”, og pekte utover havet. «Nei», sa Karoline, før hun løftet blikket utover havet, og fikk øye på dem! En flokk med delfiner kom hoppende oppover hekkbølgene våre! Med ett skjedde det et taktskifte i båten! Dette var dette vi virkelig hadde håpet guttene skulle få oppleve. Jeg tok meg selv i å rope «Biiiirk! DELFINER», selv om det strengt var han som hadde sett dem først. Delfinene surfet rundt på baugbølgen vår i flere minutter, mens Birk satt og så rett ned på dem i vannet. Å se delfiner leke i det fri – majestetisk! Å kunne dele opplevelsen med sin sønn – ubetalelig!

Veien er målet

Jeg er en person som spiser matpakken på toppen av fjellet. Indirekte sagt, målet er toppen. Med to små «kapteiner» som styrte hverdagen vår, måtte vi imidlertid sette søkelyset på nye mål før seilasen. Vi kom fram til at «Veien er målet»! Dermed nådde vi målet for turen hver dag, bare ved å sette pris på de små øyeblikkene, alt vi opplevde underveis og tiden vi fikk med barna våre.

Idyllisk: Trond Bratland Erichsen har sammen med samboeren Karoline Fure og barna Birk og Bjørn reist rundt på seilbåt de siste månedene. Det har gitt mange uforglemmelige minner. Her ligger de ankret opp med båten S/Y Timeout utenfor øya Serifos.

Idyllisk: Trond Bratland Erichsen har sammen med samboeren Karoline Fure og barna Birk og Bjørn reist rundt på seilbåt de siste månedene. Det har gitt mange uforglemmelige minner. Her ligger de ankret opp med båten S/Y Timeout utenfor øya Serifos.

Tempoet var allikevel høyt. Om bord hadde vi meis, bæresele, tre (!) barnevogner, masse klatreutstyr og to sett dykkerutstyr. Vi kom oss til øde bukter og strender med dingyen vår og var aldri fremmed for å leie bil eller sykkel for å komme oss rundt til stedene «ryktet» sier det er verdt å få med seg. Døgnet hadde konstant for få timer og bestandig var det noe å oppleve dit vi kom. Når guttene har la seg, var det i gang med rydding, vedlikehold, og planlegging for de neste dagene. Det første googlesøket i hver havn var «playground». Fantes det et flott fjell over middels høyde var det som å være hjemme i Norge igjen, og måtte utnyttes. Det høye tempoet og de få begrensningene virket å smitte. Birk speidet hele tiden etter kirker på toppen av fjellene rundt oss, da grekerne er over snittet glade i å legge små kapeller på de mest ugjestmilde stedene, og sa: «Mamma, ser du den kirken»? «Jeg tenkte vi skulle gå opp dit»! Eple faller ikke langt fra stammen.

Søvn

Seilmottoet om bord i S/Y Timeout er «jo mindre vind, jo bedre». Det blir fort for mye bevegelse for ettåringen med båten liggende på skakke i bølgene. Prioriteringen blir A & B, istedenfor A til B. Vanligvis legges etappene til formiddagsluren deres, og med lite vind i seilene utløser selvfølgelig dette en del motorseiling (seil og motor). Med den jevne duren fra 73 galopperende Volvo-hester, sover de -som noen barn- ofte flere timer av seilasen.

 LeVita – Amorgos – Koufonisi – Irakleia – Naxos – Poros – SIFNOS

Fortøy for storm – sa bestandig min far! Misforstå meg rett, han er i livet han og forteller gladelig sine meninger. Men å «fortøye for storm» blir ikke nevnt så ofte lengre, det har isteden blitt en selvfølgelighet og en gylden leveregel.

Det skal blåse opp igjen, og vi sitter med en «stille før stormen» følelse. Vel, storm er vel å overdrive, men vind, MYE vind! Værmeldingene er konkrete og brutale, – det er god grunn for å gjemme oss, og det er ikke en øy i Kykladene som ikke er berørt. Vi søker skjul for været på sørenden av øya Sifnos. Det begynner å blåse litt samme kvelden som vi ankommer øya, og vi pakker oss godt inn i en liten marina. Vi «tyvlåner» fra naboplassen og binder oss inn i til sammen 4(!) moringsliner mot vinden! Med ytterligere 5 tau tjorer vi S/Y Timeout fast til betongbrygga, og gjør oss klar!

Værmeldingen innfris så til de grader. I fire dager raser «han» over oss! Over 40 knops vind, dvs. over 75 km/t og liten storm. Fortøyningstauene skriker og fenderne besøker de tilstøtende båtene hyppig. Det er umulig å være om bord store deler av tiden da Birk bli sjøsyk. Et jevn tilsig av båter som søker nødhavn kommer inn i havna og blir i forsøket på å legge til kastet med skutesiden inn i kaikanten. Andre båter bare snur i åpningen av havna. Jeg hjelper tre nabobåter med å dra opp moringslinene da hekken dundrer inn i betongen bak dem. Det er et komplett kaos i havna. Bare ikke for S/Y Timeout, vi er nemlig FORTØYD FOR STORM.

«Vi er alle i samme båt»

Det å ferdes på havet gjør at man glir inn i et slags fellesskap det ikke er lett å forklare, «vi er alle i samme båt» – for å endelig kunne bruke det uttrykket.

Leketøy: Seabob er et suverent framkomstmiddel under vann og legendarisk leketøy for dem som har blitt «voksen».

Leketøy: Seabob er et suverent framkomstmiddel under vann og legendarisk leketøy for dem som har blitt «voksen».

Spesielt spennende er det å treffe båter det er barn på. Birk og Bjørn lyser opp når de kan løpe rundt sammen med andre barn. Om de er tyske, engelske eller franske ser ikke ut å bety noen verdens ting – leken går lett og enkle håndbevegelser samt «ja» og «nei» ser ut til å være nok til å bygge bånd.

Mangfoldet

Fordelen med å kunne bevege seg fritt fra øy til øy med seilbåt, er at man på en helt unik måte får lov å oppleve mangfoldet. Nyte det unike av hver øy og se landet bak fasaden. Øya LeVita er en rå, genuin og ærlig stor stein, langt ute i havet, mange timer seiltur fra Kalymnos. To familier livnærer seg på øya og åpner en liten taverna til seilbåtgjester (eneste måte å ankomme) som besøker dem. Alt er lokalt og økologisk.

Første etappe: Trond Bratland Erichsen med barna Birk og Bjørn på vei ut fra Mamaris i Tyrkia. En spent familie klar for første etappe.

Første etappe: Trond Bratland Erichsen med barna Birk og Bjørn på vei ut fra Mamaris i Tyrkia. En spent familie klar for første etappe.

Noen øyer lenger vest i Kykladene kan du oppleve Naxos, charterturismens krybbe og seile inn i den desidert mest kaotiske havna i Hellas.

Den Saroniske øya Hydra er for mange seilere og turister generelt en «it» øy. Det er viktigere å ha vært der enn hvordan det egentlig ser ut.

Vest for Aten mellom Saroniabukta og Korintbukta ligger Korintkanalen. Et 6,3 kilometer langt, 21 meter bredt, og på det meste 90 meter høyt, linjert kutt i fjellet. En unik opplevelse der vi løp fram og tilbake på dekk og forsøkte å dokumentere inntrykket på best mulig måte. Definitivt en avveksling fra de andre seiletappene våre og et minne for livet.

Rutiner

Faktisk er det mye mere rutiner på en slik tur enn det de fleste rundt oss tenker. Skulle vi kun seile en uke, hadde nok gleden av ferien i mye større grad vært å legge fra seg rutinene hjemmefra og koblet seg av hverdagen. For oss som er borte i om lag 4,5 måneder, med to små barn, er rutiner noe av det viktigste holdepunktene i hverdagen om bord.

Rutinene gir forutsigbarhet til guttene og gir dem et hjem, selv om hjemmet til motsetning av huset hjemme flyter på havet, og flytter seg fra øy til øy på daglig basis. Når vi er borte fra båten sier Birk: «Skal vi hjem til S/Y Timeout nå»? Han er dessuten opptatt av om «vi skal til en ny øy snart»? Han er blitt vant med nomadelivet om bord. Guttene har hvert sitt rom i S/Y Timeout, de har klare spise og leggetider, de er med å rydder lekene sine, Birk insisterer på å være med å «dykke på ankeret» hver gang vi planter det, de vet vi ikke kaster papir i doet (!), og er det «seiledag» – ja da er det fram med popkorn og godt utblandet brus, «selv om det ikke er lørdag». Forutsigbarhet. Den eneste rutinen de ikke følger er vårt forsøk på å få dem til å sove til etter 07:00 Her er vi dypt uenige og det er som å snakke til en mur!

Hydra – Paros – Aigina – Agkistri – Epidhavros – Korint – GALAXIDI (DELPHI)

Hellas er så definitivt mer enn billig øl og bleke engelskmenn i signalgule shortser. En lang og innholdsrik historie vitner om hvilken posisjon grekerne har hatt opp gjennom årtusenene. På tur gjennom Korintbukta var derfor Delphi et naturlig stoppested. Oldtidens grekere forestilte seg at Delphi var sentrum for hele jorden, og i antikken var Delphi det viktigste orakelet i den greske verden og en betydelig helligdom for guden Apollo. Noen tusen år etter sto vi på de guddommelige ruinene og følte en viss respekt, kanskje spesielt over det arkitektoniske, langt helvete oppe i ei fjellside. Guttene satte mest pris på andre aspekter med det hellige stedet, da det både var løshunder, noen trappetrinn å klatre samt lovnaden om en is eller to. Mest oppmerksomhet fikk imidlertid meisen Bjørn satt i. Det virket ikke som noen hadde sett fenomenet tidligere.

Store opplevelser: En grov illustrasjon over reiseruten vår på seiltur. Her var distansen sekundær og eventyret underveis primær!

Store opplevelser: En grov illustrasjon over reiseruten vår på seiltur. Her var distansen sekundær og eventyret underveis primær!

Patra – ZAKYNTHOS

Da det nærmeste vi kom Birk sitt ønske om å se krokodille i Middelhavet var å kalle gummibåten vår «Lille Krokodille» (og lage sang til den), håpte vi isteden gutta skulle få oppleve en ordentlig havskilpadde på nært hold i løpet av turen.

Vi lå på anker i Kolpos Lagana, på sørsiden av Zakynthos, i det Ioniske hav. Bukten er et naturreservat med mål om å verne strendene skilpaddene legger eggene sine på, så forventningene var høye. I det azurblåe klare vannet ble vi da heller ikke skuffet. På tur med «Lille Krokodille» ble vi plutselig oppmerksomme på en brun skygge i vannet. Vi stanset motoren og ventet. Som et bedagelig forhistorisk dyr brøt det rolig vannflaten og så på oss, bare noen få meter unna. Skilpadda var enorm. Guttene satt med store øyne. Den ellers så snakkesalige Birk var stille. Han hadde oppfylt det han dro på tur for.  

Soling under vann: Dykking på Avantis III, uten for øya Dorousa. I solstolen på 25 meters dyp.

Soling under vann: Dykking på Avantis III, uten for øya Dorousa. I solstolen på 25 meters dyp.

Hva Kolpos Lagana også er kjent for, er sine fantastiske dykkersporter. I en knapp uke ble vi liggende på anker og byttet på å dykke og passe barn. Dykkerutstyret ingen forsto hvorfor vi tok med, fikk kjørt seg. Den lille «meg» tiden under vann med tilhørende opplevelser ga energiboost, og man gledet seg til å komme «hjem» og fortelle hva man hadde opplevd.  

Minner for livet

I skrivende stund og med en uke igjen av seilturen, ligger vi i en «hemmelig» bukt i det Ioniske hav, med ankeret godt plantet i sandbunn på 5 meters dyp, 30 meter liner til land og tenker på turen som har vært.

Viktigst av alt, hva kommer Birk og Bjørn til å huske? Bjørn husker nok ikke noen ting men har fått være sammen med begge foreldrene sine 24 timer i døgnet i 5 md. Han har dessuten vært på seiltur ikke mindre enn ¼ av livet sitt. Fra å stampe rundt på flytebryggen i Marmaris og falle hvert andre skritt, til å løpe rundt på båten, klatre på alt han ikke skal klatre på og i tillegg utviklet en vilje det er få lik. Birk snakker allerede masse om opplevelsene sine fra turen, og når vi kommer hjem skal vi sammen lage en bok med minner fra turen vår. Det viktigste er uansett at de har hatt en positiv opplevelse av å være på tur, og at de gleder seg til neste eventyr sammen med oss!

PS! Vil du lese mer om eventyret til Trond og familien, kan man sjekke deres egen side på Facebook, Oppdrag Timeout.

Tronds tips for tur med barn

* Forberedelsene er nøkkelen til suksess.

* Er barn med på tur - godta at du reiser på deres premisser.

* Planlegg - men vær fleksibel.

* Skap rutiner - det skaper forutsigbarhet og trygghet.

* Når alle gode råd er dyre - ta frem ipaden.

Artikkeltags