Gå til sidens hovedinnhold

Søndagsfred

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Naturen holder helg. Far holder sin andakt og jeg hører et hvisket «Amen». Jeg er stille og lar Far ha sin søndagsfred.

Vinden er rolig. Den tar dype åndedrag som slippes forsiktig. Den leker seg med skyene og skaper de merkeligste former. De ruller over fjellene som grå baller.

Blikket fanger soløyet der det titter forsiktig fram. Snart gjemmer det seg bakom fjellrekka. Mørketiden blir komplett og vi skal leve en tid i skumring og tussmørke. Da må vi holde ut med vårt eget selskap, langt der inne i mørketiden.

Mellom Sandhornet og Fugløya bygges gylne bruer. De kalles adventsbruer. Der springer englene fram og tilbake og legger den gylne adventsfargen over himmelen. Jeg tror de gjør det for at vi skal unngå ensomheten og for at mørket ikke skal bli for stort for oss, skrøpelige mennesker.

Jeg ser at tjukk-kråka har nystrøkne søndagsfjær på. Den er praktfull der den hopper rundt, plukker opp brødsmulene og gjemmer dem i tanget.

Jeg gjør som Far, sier «Amen» og takker for meg, før jeg går ...

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.