Jeg tenkte jeg skulle skrive noen ord om en av de mest trafikkerte veiene til friluftsområdene i Bodø. Veien brukes ikke bare av folk som skal benytte seg av de utmerkede mulighetene bodømarka gir, eller de sjelene som vil besøke Bodø Hestecenter, travbanen, Bestemorenga, modellflyplassen eller Skarmoen alpinsenter. Selv om det er et godt, variert og mangfoldig fritidstilbud langs veistrekningen, så er det også fastboende rundt vannet som til daglig ferdes på veien. Vi er avhengige av god fremkommelighet for å sikre både næringsdrift og muligheten til å pendle til og fra jobb. Mange av oss som bor langs veien har vanlige jobber i byen og er derfor avhengig av en vei som trygger vår ferdsel.

Det er umulig å diskutere veiens behov og trafikk. Behovet er udiskuterbart og trafikkmengden øker for hvert eneste år. Veien brukes av hele byens befolkning og den er en nødvendighet nå i enda større grad enn den har vært i tidligere generasjoner. Hva veikvalitet derimot angår er saken en helt annen. Dagens veistandard er så dårlig at den fortiden mange tiår tilbake. Hver vår sliter vi med telehiv og flomproblematikk, som gjør at veien i perioder blir stengt. På vinterstid er brøytingen elendig og tidvis så dårlig at det bort i mot er ufremkommelig. Heldigvis har mange av oss større SUV-er med firehjulstrekk og god bakkeklaring, men skal det være en nødvendighet med slike biler for at vi skal komme oss til og fra jobben vår? Dette er en fylkeskommunal vei og vi som bor og ferdes rundt Soløyvannet bør kunne forvente bedre enn dette. Vi betaler vår skatt og våre avgifter på lik linje med alle andre, men får en vei som knapt er kjørbar.

Her er det store huller i veien med skarpe asfaltkanter, det er groper som gjør at bilene våre blir skadet, og veien er rett og slett utslitt. Dersom man tilfeldigvis har vanlige personbiler opplever vi støtt og stadig at understell og kanaler på bilen slår nedi skarpe asfaltkanter og groper i veien, selv om vi formelig sniker oss av gårde og kjører slalåm mellom de verste hullene i veien. Kostnadene for reparasjoner blir pålagt oss som bileiere, mens veiens eier, Nordland Fylkeskommune, er totalt fraværende. Her må noe gjøres.

Enkelte steder er veien, i tillegg til å være i elendig stand, så smal at det nærmest er en umulighet med møtende trafikk. Dette medfører igjen en stor trafikkfare for både oss bilister, men også de mange som bruker veien og strekningen til sin daglige treningstur. Hver dag ferdes et stort antall syklister, joggere og rulleskiutøvere langs veien for egentrening, og veiens beskaffenhet gjør det tilnærmet umulig enten å møte eller passere disse med bil. Dette medfører igjen stor frustrasjon og svært mange farlige situasjoner. Det er altså ikke snakk om at bilene våre blir skadet og ødelagte, men også et spørsmål om liv og helse.

Dette er en alvorlig situasjon og jeg ber innstendig om at veimyndighetene i Nordland Fylkeskommune nå tar og gjør opp en endelig status på veistrekningen. Noe må gjøres før det skjer en alvorlig ulykke langs veien!