To herrer med «finansmuskulær» bakgrunn meddelte for noen uker siden at de hadde fore å forsyne takene til ett av byens kjøpesentra med solcellepaneler i den hensikt å gjøre gjensidig, energisk business. Joint venture, they call it.

Nå var kanskje ikke lesernes tilbakemeldinger akkurat det de hadde forventet, men enda er det «håp i hangan snøre». Forutsetningen er da å utvide «agn-tilfanget» slik de allerede har gjort ved UIS.

De to herrers forhold til vær og vind, lys og mørke i Salten, er vel som for de fleste av oss som bor her. Men noen har en viss forkjærlighet for den type luftforflytning som kalles vind. Den kan – ofte med stor suffisanse – utnyttes til produksjon av elektrisk kraft. Og det er slett ikke sikkert at de utskjelte vindmøller med vinger på 40–50 meter er løsningen.

Teknisk ukeblad er igjen kilde, ikke bare for vindmøller, men nå for at forskere har funnet at vertikalakslede (VAWT) er de mest effektive. I motsetning til de 3-armede giganter, kan taket på nesten enhver bygning, ja t.o.m. «urbane» balkonger, forsynes med vindmøller av den vertikalakslede type. For det første er de uavhengig av Bodø-vindens manglende retningsstabilitet. For det andre kan de plasseres slik at de «parvis øker hverandres yteevne markant») (T.U. 29.04.2021.) For det tredje, og det er det viktigste, kan vindturbiner skaffe oss energi på en tid på året når vi trenger den mest og når størstedelen av solens stråler faller på andre strøk av kloden.

Solceller trenger gjerne styringstavle. Styringstavler takler også vindstrøm. Begge trenger oppbevaringsmulighet for overskuddskraft. Her kan det t.o.m. tenkes hydrogen.

Herved utfordres de to herrers fantasi og skaperglede til – for egen og forskningens regning

  1. å bygge en halvkule med r=2,5 m og gjennomsiktige (pleksiglass-) vegger. Den må gjerne plasseres oppå ett av takene. Forsyn denne halvkulen med et mindre antall og gjennomtenkte plasseringer av solcellepaneler. Forsker»spirer» bør kunne oppholde seg inne i «kuppelen» for å lese av bl.a. solhøyder over året.
  2. å utplassere 6–8 vertikale vindturbiner på det samme taket eller i nærheten. De bør kanskje ikke være altfor store idet vibrasjonsskader må påaktes. Det vil også være en del av «forskningsprosjektet».
  3. å koble disse installasjoner til måleapparater som kan si noe fornuftig om normalproduksjon over passende (10-15 dagers bolker) i et helt kalenderår. Måleapparater kan installeres i «domen» og NURI-«iseres».
  4. å få «forskerspirene» til å regne på lønnsomheten under «supervisjon» av kvalifisert personell, gjerne i egen organisasjon.
  5. å publisere resultatene til allment kunnskapsbidrag.

Kombinasjonen solceller og VAWT har jeg ikke sett systematisert / kommersialisert. Men UIS forsker nå på slike kombinasjoner til «urbant» bruk. Til herrene Juell og Jakobsens mulige pirren, er dette ganske spennende og de to har nå mer enn «luftet» mulighetene. Til Bodø å være, kan dette bli forbilledlig. Bodø kan ikke slå Stavanger på solhøyde, men så har Stavanger heller ikke midnattssol og det kan være et godt moment. Blåser det i Stavanger?

‘Nu bor me ikkje på Jæren’ og må finne energikildenes lokale karakteristikk. De to direktører har tilgjengelige ressurser både innen finans og fag(kompetanse), antakelig som ingen andre i Salten. La nå ikke den foreslåtte «domen» e.l. bli et luftslott.