Gå til sidens hovedinnhold

Solceller og lys, mørke og elendighet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fra Jorden til Solen er det minst 15 millioner km. «Runddansen» er på nærmere 95 millioner km, avlagt på 365 1/4 døgn. Runddansen beskrives gjerne som ekliptikken, der solen haster i vei i nesten 11.000 km/t i ekliptikkens randsone.

Så vet alle at jorden bruker 24 timer til samtidig å rotere rundt sin egen akse. Og denne står ikke loddrett (ortogonalt) på ekliptikken. Aksen «tilter» rundt 23° og dette gjør at vi får de 4 årstidene som vi er så vant til, men som mange glemmer litt når våren endelig er i anmarsj.

Litt statistikk illustrerer (UTEN å ta hensyn til «sommertid», men til terreng; fjell og tinder) noe om Bodø (Kilde https://suncurves.com/no/v/17660/)

Sol opp, Solhøyde kl. 12:00 Sol ned, kl.

Vintersolverv er 20. eller 21.12. Aldri Under horisonten –

Vårjevndøgn 23.03 kl. 06:01 23,9° kl. 18:24

Sommersolverv 23.06 kl. 01:36 46,1° kl. 22:58

Høstjevndøgn 23.09 kl. 05:58 22,5° kl. 17:56

I 35 dager skinner solen bare under horisonten. Så ser man at det mellom de to «jevndøgnene» er 183 dager. Det betyr at det i løpet av ett år er

35 dager uten sollys som dermed IKKE gir energi

147 dager med maks. 12 timer sol pr. dag, som gir 12 timer; med solhøyde ikke over 22-23°

183 dager med mer enn 12 timer sol pr. dag, som gir 12 timer; med solhøyde opp mot 46°

Det vanlige er at solcellepaneler monteres fast, mens «solen går over himmelen» i en bue-bevegelse. Rent teoretisk vil effekten kl. 12:00 være 100 %. kl. 09:00 og kl. 15:00 vil den være på 70 %. OSB. Solbestråling av cellenes bakside; før kl. 06:00 og etter kl. 18:00 gir ingen effekt. Den faktiske soleffekten var ønskelig å få målt.

Så husker alle bodøværinger med observasjonsevne (og -vilje) at solens tilstedeværelse i denne by er ivaretatt av værgudene. De vil sørge for at bare en mindre del av de teoretisk disponible antall soltimer på 3960 stk. – av ymse styrke – vil bli nokså begrenset. 1200 kan være et plausibelt anslag, om enn ikke på høsten.

Ett enkelt solcellepanel til rundt kr 1.600 kan på sitt beste produsere 0,2 kWh/h.

1200 t * 200W * x (antall paneler) = årsforbruk? Er årsforbruket beskjedne 18000 kWh, må man ha minst 75 paneler. Men høst og vinter krever mye mer enn årsgjennomsnittet og iht. «Sunwind.no» og «Hyttetorget.no» er vanlige solcellepaneler ikke veien å gå for en husholdning. Q.E.D.

NVE er nå ferdig med sine «pilotprosjekter». Så kommer sjefredaktøren med tanker om nettleie. Dernest skal vi alle «bruke strømmen smartere». Men hvor lett er det? Alle varmekilder er gjerne termostatstyrt og da har man ingen garanti for at ikke varmtvannsberederen slår seg på samtidig som panelovnen på kjøkkenet er programmert til å bidra til at frokosten en desember-morgen ikke blir en «hutre-stund». På badet og nede i gangen står varmekablene som regel på, hele vinteren. Da teller Nuri febrilsk Ah og meddeler dette til nettselskapet, minst hvert 10. sekund. Kr 3.150 blir fort til kr 5.130 eller mer.

La oss begynne med vedfyring. Det vil hjelpe litt. Tidsbrytere kan bidra, men det kan også bli plagsomt ved «uvanlig» atferd. Svindyre styringssystemer kan bli komplisert å utnytte lønnsomheten av. Finnes det andre muligheter? Ja, i vinden, men kraftleverandører vil neppe være med på en slik «seilas» for det vil undergrave disses lønnsomhet. Den øredøvende taushet om mikro-rotasjons-vindkraft er talende.

Måtte mulige lesere få en elektrisk, god framtid.

I

Kommentarer til denne saken