Gå til sidens hovedinnhold

Solcellepaneler på flate, horisontale tak

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bodø Energi monterte et mindre antall solcellepaneler på taket på Energihuset i fjor. Nå skal de øke antallet betydelig. Det ligger foto av anlegget på hjemmesiden til selskapet. På taket på Mørkvedbukta skole har Bodø kommune nylig gjort det samme. Anlegget er omtalt i Bodø NU 16–07 i år. Begge tak er flate og horisontale.

Anleggene ser temmelig like ut; rent fysisk. Panelene er montert nesten horisontalt, to og to i en slags sadeltakkonstruksjon. Begge eiere framhever at panelene er så og så effektive, men når de samtidig sier at de vil «spare» strøm, blir man en smule skeptisk. Skal man spare, må man vanligvis forbruke mindre. Det som menes er at man gjerne vil trenge mindre elektrisk kraft fra B.E. (eller andre) og så «glemmer» man regnestykket for egenproduserte kwh.

SÅ kan det diskuteres om det er smart å la panelene ha en helningsvinkel på 10-20° mot det horisontale underlaget, slik som avbildet.

Én leverandør er Jinko som bl.a. markedsfører «Eagle 60». Denne leverandør sier at de har hatt suksess i Barcelona. Til det er å si at La Rambla ligger på 41,23°N, mens Glasshuset ligger på 67,29°N. I rett N/S luftlinje er dette en avstand på nærmere 2.900 km og uansett, vil de fleste se at det vil være mye lettere å få høy energi ut av et panel som ligger vinkelrett på innstrålingen enn et som får mye lavere innstråling, som i Bodø.

Hertil kommer tiltingen av jordaksen, som gjør panelene yter enda mer på sommerstid; ja da: begge steder. Helningen anses av mange kilder å være 22° og må «trekkes fra» for å komme til den faktiske solinnfallsvinkelen, sett fra ekliptikken. I Bodø er den ca. 45°, kl. 12:00 på sankthansaften. Vinterstid er det motsatt.

De som har sansens for slikt, har nok observert at skyggen av en påle som står «rett opp/ned» er like lang som selve pålen, på sankthansaften, kl. 12:00. Akkurat da er solens innfallsvinkel på 45° i Bodø. Aldri før og heller ikke etter.

Så sier statistikken at Bodø har i alt 330 dager med sol (mange av dem over skyene) og disse fordeler seg omtrent likt med 165 dager før og 165 etter 23/6. De andre 35 dagene er solen aldri over horisonten. Og da skjønner alle at solen så vidt titter over horisonten ca. 10/01 og forsvinner igjen, omtrent 6/12. Daglengde og maks. solhøyde, blir deretter.

Så sier så godt som alle at solcellepaneler må monteres rett mot sør.

Intuitivt er dette opplagt, men når solinnfallsvinkelen varierer fra 0° til 45° i første halvår og motsatt i andre, hvor «høyt» skal da paneler monteres – i Bodø?

Med høyt menes fra loddrett (90°) på grunnflaten til 135° (eller komplementært 45°) på den samme. Panelene skal være fastmontert. Og alltid må man huske at det største energitilfanget oppnås når det enkelte panel danner rett vinkel med solens stråler. Men hvor enkelt å beregne er det?

Gode leser(e).

Løsningen ligger i at ethvert panel genererer mindre effekt når solinnfallsvinkelen minker – og motsatt. Så burde man måle den elektriske effekt W (att) ett panel har, eks.vis med 3° mellomrom, eller hver 11. dag, kl. 12:00, normaltid. (OBS: 3 x 15 = 45 og 11 x 15 = 165.) Daglengden er også ganske vesentlig. DA kunne man lage en praktisk modell istf. å lage en modell basert på ren trigonometri. Det er det morsomste, men lar ekspertisen høre fra seg?

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.