Svar til Lisa Dillans innlegg. Jeg startet mitt svar til Petter Jamissen med å be om saklighet. Dersom jeg var utydelig så gjaldt dette ønsket ikke kun Jamissen, men alle - også Dillan.

Det er bare trist å lese slike innlegg hvor ordbruken langt overgår normal folkeskikk. Sett i lys av de siste hendelser i verden, så ligner slik ordbruk mer på russisk propaganda de fleste av oss tar avstand fra. Å kalle det overgrep er visst ikke sterk nok lut for Dillan, korstog er visst mer beskrivende… For å bruke Dillans egen ord; Når er nok nok?

Dillan hevder jeg bedriver korstog mot norsk natur og naturverdier. Jeg vil på det sterkeste ha meg frabedt slike beskyldninger. Dersom jeg hadde trodd at snøscooterkjøring ville ødelagt norsk natur eller naturverdier – hadde jeg øyeblikkelig sluttet jobbe for snøscootersaken. Basert på det jeg selv har sett i løpet av mine snart 50 leveår, basert på hva generasjonen før meg har observert – som startet med snøscooter i Norge, basert på alt det som jeg har lest av forskning og det som kommer av tilbakemeldinger fra Norge og andre land hvor jeg har kontakter – så ødelegges ikke naturen eller naturverdiene. Når snøen smelter er det så godt som umulig å se hvor løypene har vært. Forskning viser at dyr er mer redd for mennesker til fots eller på ski, at de skremmes både lettere og flykter lengre enn en snøscooter. Jeg forstår Dillans omtanke for dyrene – men deler ikke hennes virkelighetsoppfatning.

Selvfølgelig er det enkelte personer som vil hevde at det er en katastrofe for naturen med snøscooterkjøring. Der er vi ikke enig. Jeg ser ikke at naturen eller natur verdiene er ødelagt for alltid av at det på vinteren kjører noen snøscootere der. Selvfølgelig er det noen som kjører ulovlig – slik vil det dessverre alltid være. Uavhengig om det finnes løyper eller ikke. Men, representerer de hele snøscootermiljøet? Fordi noen kjører med en ankerdram eller to med fritidsbåten sin – så er det da ingen som i fullt alvor hender at hele båtmiljøet kjører i fylla.

Dillan hevder jeg benekter omfanget av ulemper forbundet med snøscooterkjøring. Dette er en påstand jeg aldri har kommet med. Dersom Dillan lurer på hva jeg mener – så foretrekker jeg at hun tar kontakt og får dette avklart i stedet for å offentlig fremsette egenkonstruerte påstander om hva jeg mener. Dillan fremsetter også påstander om at jeg ikke presenterer fakta. Men hun klarer ikke en eneste gang å påpeke hvilke fakta som skulle være feil. At Dillan er uenig betyr ikke at jeg sprer feilinformasjon.

Selvfølgelig kan ikke jeg ha detaljkunnskap om hver eneste kvadratmeter av hele landet. Snøscooterklubbenes fellesråd SKFR representerer klubber over hele landet som vi får input og tilbakemeldinger fra. I denne aktuelle saken ga jeg kun ett generelt råd gjeldende mulige avlastende tiltak. Det er jo slik det meste fungerer i dette landet. De 169 som sitter på Stortinget og vedtar lovene våre har jo heller ikke detaljkunnskap overalt – men baserer seg på kunnskap og innspill fra folk som kjenner saken bedre.

Dillan klager på at jeg og SKFR blander oss inn i lokale forhold. Nei det er ikke hva SKFR jobber med. Vi gir råd til klubber og personer, men i hovedsak er SKFR myndighetenes kontaktledd mot snøscooterklubbene i snøscootersaker. Arbeidet for løyper er det de lokale og foreninger som står for. Å korrigere feilaktige påstander fremsatt i avisen – er det det samme som å blande seg inn i lokale forhold?

For øvrig så er det vel de som bor i Saltdal og som bruker området 365 dager i året som kjenner det best og som skal få bestemme? Ikke personer som har valgt å bosette seg i f.eks Bodø eller Oslo? Folk i Saltdal kommer ikke til å legge seg borti hvordan Oslo kommune forvalter sin natur.

Når jeg skriver angående antall friluftsmennesker i Norge så er det for å vise hvor meningsløs bruken av det tallet er. Jeg bedriver også friluftsliv. Det gjør hele familien min. Både sommer og vinter. Med og uten snøscooter. Men ingen av oss er innberegnet i tallene som Norsk Friluftsliv bruker. Av prinsipp kommer jeg aldri melde meg inn i noen av disse organisasjonene på grunn av hvordan deres styre har tatt alle medlemmene til inntekt for styrets mening. Ikke ulikt hvordan jeg har fått tilbakemelding at det står til i en viss hytteeierforening i Nordland… Der tar visst styret alle eierne til inntekt for egen sak – selv om heller ikke de på noen måte representerer flertallet av meningen til medlemmene.

Som en liten opplysning til Dillan så har Finland, som er mindre enn Norge i areal – over 20.000 km med snøscooterløyper. Fortsatt finnes det både dyreliv og folk som ferdes i naturen uten snøscooter der. Snøscooterløyper og skiløyper går ofte parallelt - uten konflikt. Hvorfor må slikt være umulig i Norge?

Til Jamissens skrev jeg om det å skyte fra hofta. Hva med å sette seg litt bedre inn i fakta før man hiver seg over tastaturet? De siste endringene i lov om motorferdsel er det forrige regjering som iverksatte. Mens Høyre, Venstre og KrF hadde makten. Denne prosessen pågår nå gjennom ett eget utvalg uten at hverken SP eller Ap er involvert før saken skal tilbake til Stortinget.

Lisa Dillan hevder at endringene i motorferdselloven i 2015 ble vedtatt med 1 stemmes overvekt. Hadde jeg som nestleder i SKFR fremsatt lignende påstander – kunne jeg tatt min hjelm og gått. Min troverdighet ville vært ødelagt. Slikt trenger ikke Lisa Dillan tenke på – her kan det påstås hva som helst uten at hun trenger tenke på konsekvens i morgen. Endringen i 2015 ble vedtatt med ett stort flertall bestående av Ap, Høyre, Sp, FrP og Krf. Det var kun representantene fra SV, Venstre og MDG som stemte imot. Én stemmes overvekt? Nei.

Og til slutt – Dillan frykter at norsk natur gjennomborres av diesellukt. Her blir jeg usikker – er det er riksveien over til Sverige hun vil til livs, er det er tråkkemaskinene som lager skiløype eller er det igjen mangel på kunnskap? Meg bekjent finnes det ikke en eneste snøscooter i Norge som går på diesel.