Det er utmerket at Stein Sneve i en kommentar i AN 11.9 tar opp de prinsipielle spørsmålene i saken om utlevering av Julian Assange og tydelig understreker alvoret også for norske journalister dersom han skulle bli utlevert til USA. Her venter en mulig livstidsdom for publisering av dokumenter gjennom WikiLeaks som avdekker USAs krigsforbrytelser i blant annet Irak og Afghanistan.

Nå er ikke Sneves støtte uten forbehold og kommentaren hans er dessverre skjemmet av en del feil og misvisende påstander. Et gjennomgående trekk i artikkelen er at han mener «Julian Assange framstår som en drittsekk». Sneve har ingen annen dokumentasjon enn velkjente anklager som er rettet mot Assange gjennom mange år uten kilder. Jeg vil anbefale Sneve boken Secret Power. Wikileaks and its enemies av den italienske journalisten Stefania Maurizi.

Hun har hatt nær kontakt med Asssange helt siden hun var italiensk samarbeidspartner med WikiLeaks i 2010, de hadde samtidig publisering av store avsløringssaker i 2010. Flere av avisene som inngikk i dette samarbeidet og høstet priser og berømmelse for det, inkludert New York Times og The Guardian, har siden vendt Assange ryggen og sviktet sin kilde. I motsetning til disse presistjeavisene har Maurizi stått last og brast med Assange og møtte ham en rekke ganger, også mens han satt i politisk asyl i den ecuadorianske ambassaden fra 2012-2019.

Hun tegner et nyansert bilde av en mann som er sammensatt, men først og fremst drevet av store kunnskaper, mot og integritet. Hun beskriver også en svært preget mann som gjennom mange års frihetsberøvelse er svekket både mentalt og fysisk. En annen kilde er boken til Nils Melzer, FNs tidligere rapportør for tortur. I sin bok Fallet Julian. En historia om forföljelse viser han at Assange er utsatt for psykologisk tortur. Han dokumenterer også at det foregikk utilbørlig samarbeid mellom britiske og svenske domstoler for å holde saken om anklager om seksuelle overgrep mot to svenske kvinner gående i årevis uten at det på noe tidspunkt en gang ble reist siktelse mot ham før saken så ble henlagt i 2019.

Det er derfor ganske drøyt når Sneve skriver: «Han er også anklaget for seksuelle overgrep i Sverige, og mye kan tyde på at det hvert fall er noe hold i det». At Sneve skriver at anklagene om overgrep «bør behandles av svensk rettsvesen» er sånn sett overraskende utdatert. Hele saken handlet om at kvinnene ville pålegge Assange en HIV-test etter frivillig samleie. Saken ble lekket til pressen, der påstandene om seksuelt overgrep ble plantet. Dette var selvsagt egnet til å sette Assange i et negativt lys.

Det er verdt å minne om at det var president Trump, med Mike Pompeo som utenriksminister og tidligere CIA-sjef som pådriver, som reiste tiltale og kravet om utlevering. Den samme Pompeo var forøvrig medansvarlig for planene om bortføre og endatil drepe Assange mens han var i ambassaden. Sneves omtale av Hillary Clintons rolle i saken er misvisende og feil. Da Hillary Clinton var ar utenriksminister under Obama ble saken lagt til side fordi Obama hørte på sine juridiske rådgivere som sa at om han skulle tiltale Assange måtte han også reise tiltale New York Times og andre medier som hadde publisert det samme materialet.

Det stemmer at Hillary Clinton har uttalt seg i fiendtlige ordelag mot Assange etter at han lekket innholdet i epostene hennes i opptakten til valgkampen i USA. Det kan diskuteres klokskapen i denne publisering midt under valgkampen. Men Sneve skriver ikke noe om innholdet i disse epostene og hvorfor WikiLeaks mente de hadde offentlig interesse. Epostene avdekket blant annet at ledelsen i det Demokratiske parti motarbeidet Clintons rival Bernie Sanders. Demokratene gikk til søksmål mot Assange og Wikileaks etter av avsløringene.

Gisle Selnes og Frode Helmich Pedersen viser i sin bok Forfølgelsen av Julian Assange at dommeren i en distriktsdomstol i New York, John G. Koeltl, anførte at journalister som sitter på slik informasjon nærmest er pliktig til å dele dem med offentligheten. I dommen heter det at: Lekkasjene «ga amerikanske velgere et gløtt inn i kulissene til et av USAs to største politiske partier under et presidentvalg». Dommen slår fast at partipolitiske konsekvenser ikke bør ha betydning for beslutningen om publisering av e-postene.

Sneve støtter seg på PEN International og alle store presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner som advarer mot konsekvenser av at en som har stått bak store avsløringer må sone en mulig livstidsdom. Det er vi enige om. Timeglasset er i ferd med å renne ut for Assange. En britisk domstol kan når som helst bestemme at han kan utleveres.