Det være seg klassisk Oluf-humor (som du med 2020-øyne ikke skal bruke lang tid på å finne kritikkverdige forhold ved med sin raljering over rus, trygd og kvinnesyn).

Eller mer saftige gloser om både kvinner og menns underliv, krydret med solide doser bannskap og mer til.

Og nei, alt var ikke like artig den gangen heller. Og jeg hører med blant dem som blir relativt flau når det blir for mange underbuksereferanser.

Innholdet i den nordnorske humoren slo meg da den pågående debatten om at BBC fjerner episoder av Little Britain og Hotell i Særklasse dukket opp.

Little Britain-duoen la seg tidsriktig flat og sa at flere av sketsjene deres ville de ikke laget i dag. For, skrekk og gru, de hadde for eksempel et par figurer som de måtte bruke «skokrem» for å spille.

På linje med at de måtte ta i bruk parykk, kjole og falske pupper for å spille noen av de andre karakterene sine.

Og hva må ikke de homofile føle når de ser den latekskledde «the only gay in the village»?

Eller trygdemisbrukerne?

Folkekjære Robert Stoltenberg laget herlige figurer i «Borettslaget». Kravet om å fjerne serien fra NRK er ennå ikke kommet, men jeg ser ikke bort fra at det vil skje.

For den unge muslimske blomsterhandler Ali Silmandar er jo ikke noe annet enn en hvit mann påsmurt brunfarge. Det samme med pappa Silmander – skokrem der også.

Og Linda Johansen er vel ikke noe annet enn en mann som gjør narr av de «nervesvake», og Piirka Kellivoite Kollonemi er vel alle våre verste fordommer om våre finske naboer satt i system.

For ikke å glemme Atle Antonsen sin same som først snakker høyt, så hviskende lavt – urfolkshets av klasse.

Humor handler gjerne om å ta særtrekk ved en person og så dra det helt ut i det latterlige. Vi ler jo egentlig av våre egne holdninger, men ikke alle: Noen tolker alt i verste mening.

Skal vi ta BBC og andre på alvor så må vi faktisk droppe sjangeren «noen som spiller noen andre mennesker enn den gruppen mennesker de selv tilhører». Det ville i så fall være trist.

John Cleese tok kraftig til motmæle og ba BBC ta tilbake episoden med «don't mention the war». Han mener målet med den rasistiske språkbruken var å latterliggjøre rasisme, og skriver at BBC nå styres av «en blanding av markedsføringsfolk og smålige byråkrater». BBC lyttet, men merker episoden med en forklaring.

Samme Cleese sa for et par år siden at Monty Python-humoren ikke kunne ikke ha vært laget i dag. Den ville «ha vært kvalt av mangel på surstoff, klemt i hjel av mangel på albuerom. Kort og godt vært drept av politisk korrekthet».

Og spådommen blir bare mer og mer sann. Når du bruker våre egne fordommer som humor for å få fram galskapen i våre fordommer, så er det litt rart å anklage sketsjen for å være fordomsfull. Det er direkte fordomsfullt.