Ett av ti barn i Norge vokser opp i husholdninger med vedvarende lav inntekt. Gjennom det siste året har det blitt flere som opplever større utfordringer med å betale regninger og å få endene til å møtes. Hvis du hadde dårlig råd før renteheving og matvareprisene steg, har du enda dårligere råd i dag. Da er veien til å oppleve utenforskap kortere.

I Nordland har vi litt under 7.000 unge mennesker som opplever å stå utenfor jobb og skole. De opplever å stå utenfor et felleskap. Det er nettopp derfor fylkeskommunen har tatt tak i dette gjennom å lage en strategi og en handlingsplan i tillegg til å ta initiativ til et offentlig partnerskap for ung inkludering. Vi må stå sammen om å få alle med.

Men bak planer og strategier er det enkeltmennesker som opplever å stå utenfor felleskapet. De litt under 7.000 er ikke bare tall i en eller annen statistikk. Det er mennesker med håp, drømmer, skuffelser og begrensninger – men felles for alle er at vi har muligheter. Av og til må man ha hjelp til å se disse mulighetene. Kanskje har man mislyktes i nå ett mål, og sliter med å se en vei videre. Kanskje trekker man seg unna på grunn av usikkerhet og sosiale vansker. Da må man ha noen som kan ta deg i handa og lede deg tilbake inn i fellesskapet.

Alle mennesker må ha et lag rundt seg. For å holde oss i idrettens verden – alle skal ha noen å spille ball med. Hele 75 % av all ungdom i Norge er innom den organiserte idretten i løpet av ungdomstiden. Det er svært mange, men samtidig er frafallet fra ungdomsidretten stor. Sosial ulikhet og skjevt fordelte goder er en utfordring. Barn og unge i familier med lav sosioøkonomisk status deltar mindre enn barn og unge i familier med høy sosioøkonomisk status, og faller oftere fra. Norges Idrettsforbund la i 2020 frem en rapport som peker på at den mest utsatte gruppen er barn og unge under 18 år som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt.

Det er relativt få barnefamilier som opplever økonomiske barrierer i den grad at de yngste barna ikke kan delta, men familiens økonomi får større betydning i ungdomsårene. Dette gjelder særlig fra 12-årsalderen hvor idretten begynner å bli mer kostbar som følge av økte lisenser, mer utstyr og flere arrangementer. Flere foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn peker på dyre medlemsavgifter, turneringer, arrangementer og dyrt utstyr som hindre for at barna kan delta.

Prisen for høyrere utgifter til mat, energi og renter betales med andre ord av de barna som ikke kan delta i idrett. I 2020 kostet det i gjennomsnitt 3.600 kroner å drive med idrett for 9-åringer, mens for 15-åringer koster det 9600 kroner. De viktigste kostnadsdriverne i idrettslagene er utstyr, bekledning, samt arrangementskostnader. Det blir dyrere og dyrere å være med.

Det er her strategien for ung inkludering kommer inn. Vi vet at tidlig innsats er avgjørende for å forebygge ungt utenforskap. Vi skal være på forskudd – vårt mål er at ingen barn og unge i Nordland skal ha opplevelsen av å ikke være inkludert på veien mot voksenlivet. Det er ødeleggende for den enkelte unge og det er mer ressurskrevende å reparere enn å forebygge. I arbeidet med strategien har fylkesrådet invitert ungdommer fra miljøer med økt risiko for utenforskap til å delta i en referansegruppe for arbeidet med og gjennomføring av strategien.

Nordland har plass til og behov for alle. Våre unge skal kjenne på tilhørighet og ha mulighet for å delta i samfunnet ut fra egne forutsetninger.

Det er derfor vi sier Divna. Aktan. Alle. Sammen.