Fokuset på demens er større enn noen gang. Det flotte Demenskoret synger seg inn i TV-seernes hjerter, og nye kor dannes over hele landet. Samtidig skrives det om slitne pårørende som kjemper sammen med et helsevesen som ikke fungerer optimalt, som NRK-dokumentaren Omsorg bak lukkede dører har vist til fulle.

Min karriere i hjemmetjenesten startet tidlig i 20-årene. Her skulle jeg møte mange pasienter på kort tid med ulike helseutfordringer. Jeg skulle gjøre en god og grundig jobb under stort tidspress. Det å hjelpe et menneske med angst eller demens på 20 minutt – samtidig som du kanskje ikke har verken utdanning eller erfaring – er i beste fall brannslokking.

Samtidig sitter det mange eldre alene som har så mye å gi. På LoveNord-konferansen som ble arrangert regi av Nord Universitet og Bodø2024 på nyåret, presenterte den australske professoren Robert Donovan sin ABC-modell (A står for act, B for belong og C for commit). Modellen forklarer at ved å holde seg aktiv, ha en tilhørighet og gjøre noe meningsfullt vil man kunne holde seg mentalt frisk.

Både pårørende og ansatte i helsevesenet uttrykker frustrasjon over tidspress, overmedisinering, mangelfull hjelp, og for få hender. Samtidig foretar kommunen kutt. Hvordan skal vi løse den økende belastningen på helsevesenet? Kan en del av svaret ligge i ABC-modellen?

Som driver og styreleder i en frivillig organisasjon har jeg mange ganger kjent hva det gjør med min mentale helse å hjelpe andre. Lønnen jeg får i takknemlighet og det å være en ressurs for andre, vil aldri kunne måle seg med penger.

Jeg har også sett hvor mye pårørende betyr for helsevesenet, men hva går det på bekostning av? Pårørende skal ikke måtte gå hjem med en klump i magen, mens de bekymrer seg for om mamma eller pappa nok en dag går glipp av den stimulien hun eller han så sårt trenger.

I dag finnes det ulike tilbud hvor man kan engasjere seg som frivillig. Man kan være besøksvenn, melde seg som støttekontakt eller henvende seg til en av de mange frivillige organisasjonene i Bodø. Dette er fantastisk flotte tiltak, men det vil kreve litt av den enkelte å komme i gang. Jeg tror at dersom kommunen sammen med helsevesen og mulige frivillige, kunne skapt et samarbeid og rom hvor man kan møtes, ville vi løst mye.

Da vil ensomme kunne bli del av et fellesskap hvor de føler at de er en ressurs, syke vil kunne føle seg sett, og våre flotte ansatte i helsevesenet ville fått flere varme hender å støtte seg på.