Gå til sidens hovedinnhold

Slik kunne valgdramaet skje, og det er ennå ikke over...

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Vi gikk til sengs med Elsa Kobberstad, og våknet opp med Hanna Kvanmo». Slik oppsummerte vittige hoder valgdramaet i 1977.

Da NRK avsluttet sine valgsendinger det året var Høyres Elsa Kobberstad inne på Stortinget fra Nordland. Tirsdag ettermiddag fant så tellekorpset i Narvik en konvolutt med stemmer som hadde sneket seg inn i Aps bunke. Den inneholdt 50 stemmer til SV, og dermed var plutselig Hanna Kvanmo inne i stedet.

Dette endret ikke bare sammensetningen av nordlandsbenken, det vippet flertallet på Stortinget fra borgerlig til sosialistisk side. KrFs Lars Korvald måtte dermed avbryte de regjeringssonderingene han alt var i gang med, og Aps Oddvar Nordli kunne fortsette som statsminister.

Fullt så dramatiske konsekvenser får neppe det som skjedde i Nordland denne tirsdag ettermiddag, men parallellene er slående.

Også denne gang hadde Høyre det siste faste mandatet fra Nordland da valgsendingene ble avsluttet. Riktignok ble det påpekt at det skjedde med hårfin margin, men ingen visste hvor hårfin.

Da gjensto det ca. 1000 stemmer å telle i Nordland, og disse bidro igjen til til å tippe skalaen i SVs favør. Og det er noe med SV, Nordland og valgdrama.

Dette er nemlig tredje gang noe slikt skjer i vårt fylke. Forrige gang var i 2013 da SVs Marius Jøsevold var inne på natta, før fintellingen ga Aps Kjell Idar Juvik mandatet med et forsprang på 150 stemmer.

Mange vil nok stusse over at Høyre gikk fra to faste mandat til bare ett. Burde de ikke i det minste fått utjevningsmandatet SV måtte gi fra seg?

Teoretisk sett kunne de fått det, og tapet av et fast mandat i Nordland førte da også til at Høyre fikk et utjevningsmandat som de ellers ikke ville fått. Men de fikk det i Akershus, ikke Nordland.

Det henger sammen med måten utjevningsmandater regnes ut på. De avhenger ikke bare av Høyres resultat i Nordland alene, men i alle valgdistrikter.

Dermed ble det et «ledig» utjevningsmandat i Nordland, og det gikk til Rødt. Men siden valget bare ga Rødt fire slike mandater, så måtte de da gi fra seg et mandat i et annet fylke, Nord-Trøndelag.

Deretter rykket Venstre inn og tok det utjevningsmandatet, og slik fortsetter det til man når et fylke der SV skulle rykket inn. Men siden de fikk et fast mandat i Nordland skjer ikke det, og stolleken kan slutte.

Det er viktig å skjønne at det som skjedde i Nordland ikke endrer den totale sammensetningen av Stortinget slik det gjorde i 1977. Det skyldes at SV allerede var inne med et utjevningsmandat. De rødgrønne får fremdeles 100 mandater, de borgerlige 68.

Det som endres er hvilke fylker representantene kommer fra, og dermed også hvem de er. For Nordlands del har det derimot stor betydning. Nordlandsbenken går fra seks rødgrønne og tre borgerlige medlemmer til 7-2.

Og for kandidatene kan det være livsforandrende. Høyres Marianne Dobak Kvensjø fortsetter i sin jobb i Narvik kommune, mens Geir Jørgensen fra Rødt kan se fram til fire år i maktens sentrum.

Nå må det legges til at når dette skrives er avstanden mellom SV og Høyre bare et titalls stemmer. Det betyr at dette valgdramaet faktisk kan ta enda en vending; at Marianne Dobak Kvensjø likevel kommer inn på tinget.

SVs Mona Fagerås er sikret plass uansett, fast eller på utjevningsmandat, og i så fall ryker Geir Jørgensen ut igjen.

Opptellingen er ikke helt ferdig ennå, og når det er så jevnt vil man foreta enda en fintelling. Et endelig resultat kommer derfor ikke før tidligst fredag.

Mange vil kanskje tolke det som nå skjer som tegn på et system som svikter, og et demokrati i kaos. Sannheten er det motsatte; dette viser at systemet fungerer og at utjevningsmandatene er viktige for å sikre en mest mulig rettferdig representasjon over hele landet.

Problemet er egentlig at såkalte forståsegpåere som undertegnede konkludere for bastant, for tidlig. Det er faktisk slik at hvert eneste stemme teller, og innimellom blir det så jevnt at vi ikke har fasiten før den aller siste stemmen er talt.

Det er først da vi vet hva flertallet i Nordland faktisk vil ha, som kan være noe annet enn hva de ville ha da 99,1 prosent av stemmene var talt.

Det er først da vårt demokratiet har fungert som det skal, og da får vi innimellom tåle å gå til sengs med en kandidat og våkne opp med en helt annen.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.