Finansbobler har vært en del av kapitalismen omtrent siden begynnelsen.

Fra tulipanfeberen i Amsterdam på 1630-tallet, via Sydhavsboblen 100 år senere, børskrasjet i 1929 til finanskrisen i 2008. Opplegg der en blanding av grådighet, naivitet og svindel ødela millionformuer - og millioner av liv.

Men det finnes en annen type finansboble også; den boblen mange finansfolk befinner seg i. Adskilt fra den "virkelige" økonomien, låst inne i den tro at det er banker og finanstransaksjoner som skaper verdiene i et samfunn.

Dette skaper over tid en egen kultur, der man tror seg hevet over de regler som gjelder for alle oss andre.

Den siste tiden har vå fått flere bevis på dette. Som Equinors gigantsløsing i USA, og Norges Banks fartsblinde ansettelse av ny leder for oljefondet.

Mens milliardene raste ut av satsingen på amerikansk olje, holdt Eqiunors ansatte seg med gule luksusbiler, løpske kredittkort og champagnebobler fra morgen til kveld.

Mens ledelsen for Norges Bank ble så blendet av en søker fra internasjonal toppfinans at den glemte alt den kunne om korrekt ansettelsesprosedyre.

Nå er sakene ulike, og Equinor er ingen finansinstitusjon, men begge handler om svært mye penger, og en blanding av grådighet og naivitet. Som de klassiske finansboblene.

Begge peker også tilbake på mennesker som synes å leve nokså avsondret fra den virkelighet de fleste av oss andre må forholde oss til.

Tirsdag satte regjeringen ned et eget ekspertutvalg som skal se på hvordan Norge skal komme seg ut av den økonomiske krisen koronaviruset har påført oss.

Det har 16 medlemmer, hvorav seks kommer fra akademia og arbeidslivets organisasjoner.

Av de ti som kommer fra privat næringsliv kommer sju fra bank- og finassektoren, inkludert dets leder Jon Gunnar Pedersen fra Arctic Securities og tidligere DNB-sjef Rune Bjerke.

Av de tre siste kommer en fra oljenæringa, en fra oppdrettsnæringa (Aino Olaisen fra Nordland) og en fra databransjen.

Nå kommer bank- og finansnæringa utvilsomt til å spille en nøkkelrolle for å gå Norge i gang igjen, så det er helt naturlig at den er godt representert.

Men sju ganger flere medlemmer enn fra olje eller oppdrett!? Og ingen fra de næringene som er hardest rammet av korona, som reiseliv og uteliv?

Sammensetningen er grotesk skjev, særlig når man vet at også medlemmene fra akademia besitter god innsikt i finansnæringas betydning for en gjenoppbygging.

Den praktiske erfaring som finnes i den produserende del av norsk næringsliv ofres åpenbart til fordel for troen på at den egentlige verdiskaping skjer gjennom finansnæringa.

Det heter seg at kulturer spiser alt annet til frokost, og dette utvalget er langt på vei monokulturelt.

At det store flertall kommer fra Oslo-området er vi blitt vante til når det gjelder slike utvalg, men det bidrar også til skjevheten. Ikke minst når en typisk distriktsnæring som reiseliv også er utelatt fra utvalget.

Utvalget ender opp med å besitte et snevert erfaringsfelt, og risikerer å aldri komme ut av sin egen finansboble.

Sammensetningen er også symptomatisk for finansbransjens kolonialisering av økonomien ellers. Den skapte langt på vei finanskrisa, og nå skal den altså få oss ut av koronakrisa.

Det er bare å krysse fingrene og be til den Gud man har. Eventuelt begynne å se seg om etter tulipaner til velferdsstatens grav. Markedet kommer garantert til å ta av snart.