Kjære bodøforeldre – og kjære politikere.

Om noen få uker skal formannskapet og bystyret i Bodø kommune behandle rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for 2021–2024.

I bodøskolen skisseres det med svært drastiske kutt. Vi som er foreldre ved Tverlandet skole, både på barne- og ungdomstrinnet, er dypt bekymret for hvilke konsekvenser dette kan få for ungene våre. For noen få uker siden kunne vi i Avisa Nordland lese at hovedtillitsvalgt for lærerne ved Tverlandet skole, Hallgerd Antonsen, (allerede) er så sliten at hun gleder seg til å gå av med pensjon. Hun vil ikke anbefale noen å søke seg inn på lærerutdanningen, slik dagens skole fungerer. Sammen med lærerkollega Anniken Aune tegner hun et dystert bilde av hvordan lærerne har det – allerede før disse foreslåtte kuttene. Antonsen og Aune beskriver en hverdag hvor lærerne spiser mens de er i farta, ikke har vikarer å sette inn – og hvor skolen heller ikke makter å gjennomføre den spesialundervisningen eller tilretteleggingen som de er pliktig å levere på.

Hvordan i all verden tenker bodøpolitikerne at lærerne våre skal klare å komme à jour, når det nå foreslås ytterligere kutt i alt fra driftsbudsjetter til lærer- og rådgiverstillinger og kommunens innsatsteam? Hvem skal følge opp 5 år gamle Per som gråter hver morgen, og som helt siden første skoledag har vist tegn til skolevegring? Hvem skal se til at det går bra med 6.-klassingen, som stadig sliter med å henge med – både sosialt og i undervisningen? Og hvem skal hjelpe Kari i 4. klasse, som har lese- og skrivevansker, når kontaktlærer er syk – vikaren ikke er der – og leksene heller ikke denne uka ble tilrettelagt? Skal alle disse elevene sendes til skolehelsetjenesten? Eller til skolens psykiske helserådsgiver?

Nei, vent: De psykiske helserådsgiverne skal det jo bli enda færre av. Tre stillinger skal bort og de fem gjenværende skal fordele seg på totalt 18 skoler, inkludert to store og videregående skoler. Og kommunens innsatsteam? Det foreslås (nok en gang) nedlagt.

La det være klart hva vi foreldre mener: Dette er helt uakseptabelt. Dere kan ikke med viten og vilje gjennomføre de foreslåtte kuttene.

Kuttene – både innenfor personalkostnader, rådgivende pedagoger, psykiske helserådsgivere og innsatsteamet – vil ikke bare ramme vår skole hardt. De vil ramme hele bodøskolen. Og da har vi ikke engang begynt å snakke om de samfunnsmessige kostnadene disse foreslåtte kuttene kan få, på sikt.

Vi i FAU ved Tverlandet skole er særdeles stolte av lærerne våre. Men vi ser en tydelig forskjell på fjorårets, og årets skoleår. I fjor ble vi møtt av uthvilte voksne og lærere som gledet seg til hver eneste skoledag. I dette skoleåret – hvor fem stillinger har blitt kuttet – har tilstanden blitt ganske annerledes Vi ser at lærerne strekker seg, og jobber til nær sagt alle døgnets tider for å rekke over sine mange og lovpålagte oppgaver. E-postene kommer senere på kvelden, og telefonsamtalene er ofte meget korte. Dette tyder på mennesker som har for mye å gjøre. Og nå risikerer vi å havne i en situasjon der lærerne blir overbelastet, fraværet øker enda mer, vikarbruken øker – og at skolehverdagen blir ustabil for barna våre.

Konsekvensene av en ustabil skolehverdag kjenner vi alle. Det medfører ofte uro i klassene, dårligere klassemiljø, mindre læring – og økt mistrivsel. Erfaringen tilsier at konsekvensene da blir å bruke enda mer ressurser på å reparere klassemiljø, og håndtere mobbesaker. I tillegg har vi elever som er sårbare, og som risikerer å havne bakpå læringsmessig.

For å skue litt til befolkningsutviklingen i byen og landsdelen vår: Antallet barn og unge her i nord er stadig synkende. Ungdommen drar, mens antall eldre øker. Tallene og statistikkene taler for seg selv. I Bodø kommune jobbes det nå iherdig med «Ny by – ny flypass», ny bydel, nye bygg og Europeisk kulturhovedstad 2024. Parallelt med dette hevdes det – fra kommunen selv – at barn og unge er et satsingsområde. Ja, vel? I hvilken grad mener dere at dette gjenspeiles i grunnskoletilbudet til våre unge – slik det er i dag? I forslaget til budsjett framstår ungene våre snarere som en salderingspost! Det kommunen risikerer, med utgangspunkt i det foreslåtte budsjettet, er å bidra til at befolkningsutviklingen fortsetter å snurre nedover – i stedet for at folk får lyst til å flytte hit. Dagens foreldre trenger ikke bare jobb, og en bolig å bo i. De trenger også et fullgodt tilbud til ungene sine! Og dette er kanskje noe dagens unge, i enda større grad enn forrige generasjon, er opptatt av. Hvorfor skal noen ønske å bosette seg, eller for den saks skyld bli værende, i en kommune hvor det foreslås et skoletilbud som ikke tilfredsstiller kravene i Opplæringsloven?

Den nye rammeplanen for skolen legger til grunn at samfunnet vårt kommer til å gjennomgå store endringer i årene framover. Enkelt forklart handler det om at utviklingen i skolen skal følge samfunnets utvikling, og at skolen skal bidra til å utdanne ungene våre til jobber som enda ikke er funnet opp. Hva betyr det, egentlig?

Det betyr at lærerne våre – disse fantastiske, flotte, unike og engasjerte menneskene – må få rom til å følge med i denne samfunnsutviklingen.

De må få rom til å utvikle seg i takt med den, og til å tilegne seg ny kompetanse. Det stilles det også krav om, i den nevnte loven.

Den nye læreplanen legger også opp til at undervisningen skal være mer praktisk rettet, at elevene skal få utfolde seg, og utforske og utvikle nysgjerrighet og utforskertrang. Den type undervisning foregår ikke som et «foredrag», fra lærernes pult fremst i klasserommet.

Undervisning fra tavle, slik mange voksne i alderen 35 år og oppover kjenner seg igjen i, er ikke en riktig beskrivelse av dagens skole. Og det har heller ikke vært en riktig beskrivelse av dagens skole på mange år! I dag foregår svært mye av undervisningen – og leksene – på en dataskjerm og via en Ipad – og et vell av apper.

Vi lurer derfor litt på hvilket århundre de lever i, de som har gitt rådmannen innspill om at det «bare» er å kutte i antall lærerstillinger.

I forskriften til Opplæringsloven vises det også til en lærernorm, som handler om hvor mange elever en enkelt lærer kan ha ansvar for. I den samme loven stilles det også krav til å lage spesialtilpasset opplæring, individuelle opplæringsplaner, og sørge for en god dialog mellom hjem og skole.

Hvordan skal lærerne få tid til alt dette, når de allerede er så presset som de er nå? Har de, slik det er i dag, i det hele tatt tid til å følge opp slik loven uomtvistelig gir uttrykk for at de skal? Alle disse lovpålagte oppgavene skal nå utføres, med enda mindre ressurser.

Men ikke nok med det: Lærerne skal utføre disse oppgavene samtidig som det foreslås å fjerne deres støtteressurser, som psykiske helserådsgivere og rådgivende pedagoger. Allerede har lærerne mistet flere ressurser, som miljøterapeuter og barne- og ungdomsarbeidere.

I tillegg legger rådmannens forslag opp til at Tverlandet skole skal ta imot enda flere elever, fordi andre skoler skal legges ned.

Det foreslås å kuttei antall stillinger, og «overføre» ungdomstrinnet i Saltstraumen til Tverlandet. Det er en logikk vi ikke forstår. Skolen er bygget for 25 elever per klasse, men overstiger man 20 elever må det inn to lærere per klasse – da det ifølge normen ikke skal være mer enn 20 elever per lærer på 8 – 10. ende trinn.

Loven stiller krav til det «fysiske» miljøet ved skolen, men også til det psykososiale Vi vet allerede at mobbing og utestengning foregår i det skjulte. Hvordan skal lærerne våre være i stand til å avdekke dette, med færre ressurser?

Vi vil også avslutningsvis minne om at Opplæringsloven er tydelig på kommunens plikt til å oppfylle elevers rett til opplæring i henhold til lovens bestemmelser. Og med det i mente spør vi:

Hvordan kan en eneste politiker, som nå skal stemme over rådmannens budsjett, påstå at ytterligere kutt i bodøskolen er lov – og forsvarlig?

Vi vil på det sterkeste oppfordre dere som skal behandle og vedta disse budsjettforslagene, til å tenke nøye og lenge gjennom hva dere ønsker for Bodø i framtiden.

Bodø trenger unge, og de unge trenger både lærerne og støttefunksjonene rundt!