– Vi tvinger ingen elever ut av klassen

Oppgjør: Sindre Lillehaug (27) tok i torsdagsutgaven av Avisa Nordland et oppgjør med barneskolen Kirkhaugen og ungdomsskolen Rønvik.Foto: Tom Melby

Oppgjør: Sindre Lillehaug (27) tok i torsdagsutgaven av Avisa Nordland et oppgjør med barneskolen Kirkhaugen og ungdomsskolen Rønvik.Foto: Tom Melby

DEL

Onsdag skrev Avisa Nordland om Sindre Lillehaug (27). Han tok et oppgjør med hvordan han som dyslektiker ble behandlet av skolen

Barneskolen Sindre gikk på, var Rønvik. I dag er skolens tilnærming til dysleksi en annen enn den han beskriver.

Rektor Heidi Torbergsen begynte lenge etter at Sindre Lillehaug hadde sin siste dag ved skolen, og kan derfor ikke svare for måten han er blitt behandlet på. Men hun kan si noe om hvordan skolen arbeider med dysleksi i dag.

LES OGSÅ: Sindre tar et oppgjør med hvordan han ble behandlet: - Det var grusomt

– På Rønvik skole har vi cirka 430 elever, som alle er flinke på mye. Men noen sliter med ulike ting. Vi jobber hele tiden med å utvikle skolen til å være et godt sted for alle, uansett hva de er gode på eller hva strever litt ekstra med. Vi mener det er viktig å skape et miljø med raushet om at vi alle er forskjellige, forklarer Torbergsen.

Unntak framfor regelen

Ved Rønvik skole ønsker man at alle elever skal få et tilpasset opplegg i klassen.

– Hvis det anses som formålstjenlig kan deler av opplæringa gis i gruppe, par eller enkeltvis. Dette skal i så fall være unntaket framfor regelen, presiserer Torbergsen.

– Opplæringa skal tilpasses den enkelte ved at elevene får tilrettelagt lærestoffet på forskjellige måter. Opplegget rundt den enkelte elev er noe vi avtaler i et tett samarbeid med foreldrene. Vi tvinger ingen elever ut av klassen, fortsetter rektoren.

Elever med dysleksi får tilgang til hjelpemidler som PC, Ipad, lydbøker og programmer som for eksempel CD-ord.

Kompetanseutvikling

– Vi har også lese- og skrivekurs som går over et gitt antall uker. Dette kan foregå både inne i klassen og ute på grupper, opplyser Torbergsen.

Skolen jobber stadig med å utvikle personalets kompetanse, både på dysleksi og hjelpemidlene som fins. I samarbeid med blant annet PPT.

– Vi har også startet med intern kursing av både lærere, elever og deres foreldre på de digitale hjelpemidlene som brukes. For at elever med dysleksi skal få vist hva de kan, benyttes for eksempel muntlige prøver som en del av tilretteleggingen, forteller Torbergsen, og legger til at det fins en del rettigheter i forbindelse med tentamen og eksamen på ungdomstrinnet, for dem med dysleksi.

– Som skole kan vi hele tiden utvikle oss, men vi har tro på en god og tett dialog med eleven og hjemmet for å få til best mulige skoledager for alle våre elever.

Artikkeltags