Katrine (25) fant redningen i Valnesfjord: – Jeg ruset meg daglig, og mistet omsorgsretten for sønnen min

SNAKKET OM RUS: Tage Jensen (t.v.) og Katrine Kartfjord (t.h.) snakket om sine veier inn i, og ut av, rusen. I midten står sosialpedagog og terapeut Grete Karine Haugen fra Fossumkollektivet i Valnesfjord.

SNAKKET OM RUS: Tage Jensen (t.v.) og Katrine Kartfjord (t.h.) snakket om sine veier inn i, og ut av, rusen. I midten står sosialpedagog og terapeut Grete Karine Haugen fra Fossumkollektivet i Valnesfjord. Foto:

DEL

Lofot-Tidende: 8373 Café på Ballstad arrangerer temakvelder med jevne mellomrom. Fredag ble en fullsatt kafé presentert for et vanskelig og viktig tema: Rus. Et tema som berører de fleste – men som stadig er tabubelagt, og vanskelig å snakke om for mange.

Innleder var sosialpedagog og terapeut Grete Karine Haugen fra Fossumkollektivet i Valnesfjord.

Hun tok opp ulike problemstillinger rundt rus: Hvordan er det å være i rusens makt? Hvordan kommer man seg ut av det? Og hvordan kommer man seg tilbake til samfunnet?

Arrangørene hadde fått med seg Tage Jensen og Katrine Kartfjord på temakvelden. Begge har vært i rusbehandling på Fossumkollektivet, og fortalte sine historier om hvordan de kom inn i rusen – og hvordan de maktet å komme ut av den, og tilbake til samfunnet.

Begynte å ruse seg på ungdomsskolen

Katrine Kartfjord (25) vokste opp i Skifjorden, og gikk på barneskolen i Stamsund. Da Katrine gikk i fjerde klasse ble foreldrene skilt. De flyttet til Leknes, og Katrine begynte på Fygle skole. Hun begynte å ruse seg det siste året på Leknes ungdomsskole.

Hun sier det var enkelt å få tak i alkohol.

– Enten gjennom eldre venner, som kjøpte øl for meg. Eller det var hjemmebrent – det får du tak i overalt. Det var som regel de eldre guttene som skaffet det, før man ble eldre og fikk tak i det sjøl, sier Katrine.

Roy André (39) var rusavhengig: Nå er han hektet på trening 

Ruset seg daglig

Misbruket startet i det små. Katrine fikk en kjæreste som var i rusmiljøet. Slik fikk hun smaken på andre rusmidler enn alkohol. Snart gikk hun over til hasj, og til andre og sterkere stoffer.

– Det bare eskalerte. Etter det første året mitt på videregående ruset jeg meg daglig, og det var bare det handlet om. Rusen ble min nye kjæreste – jeg hadde det veldig bra med meg sjøl, og syntes jeg var kjempekul, sier Katrine, som opplevde det som positivt å bli tatt inn i "varmen" i rusmiljøet.

Sammensatte årsaker

Årsaken til at hun begynte å ruse seg er sammensatt, tror Katrine. Delvis skyldtes det at hun måtte bytte skole. Delvis skyldtes det ettervirkningene av en tredjegrads forbrenning som hun fikk på begge føttene da hun var halvannet år.

– Jeg har vært inn og ut av sykehuset, og skal være glad jeg står her i dag, sier Katrine, som syntes det var flaut og ekkelt å vise fram føttene sine.

– Jeg begynte å gjemme meg, og skulke skolen, sier hun.

– Elever vet hva man må betale for ADHD-tabletter som knuses og sniffes 

Foreldrene hadde ingen å snakke med

Det er lett å tenke at mennesker som ruser seg har hatt problemer i oppveksten. Men Katrine sier hun har hatt det kjempefint hjemme, og en fin barndom.

– Men foreldrene mine sleit veldig med meg da jeg begynte å ruse meg. Jeg rømte hjemmefra, og de kjørte natta lang og lette etter meg, sier Katrine, og forteller at foreldrene satt ganske alene med problemene.

– Det er jo så tabu å ha rusavhengige unger, de hadde ingen å snakke med, sier hun.

Ble gravid som 19-åring

Katrine gikk inn og ut av forskjellige linjer på videregående, men droppet ut av alle. Da hun var nitten år, fikk hun sønnen Dennis.

Hun sluttet å ruse seg på dagen da hun fant ut at hun var gravid. Hun beskriver det som en fin periode, selv om hun var alene med sønnen.

Meieriet pirket i tabuer og tok debatten om seg selv: – Narkotikaen kom ikke til Vestvågøy med kulturhuset 

Mistet omsorgsretten

Men etter to år ble Katrine innhentet av det gamle rusmiljøet. Rusen, som tidligere hadde føltes som en lek, ble blodig alvor. Katrine mistet omsorgsretten for sønnen.

– Jeg klarte ikke å ta vare på ham. Men jeg hadde ikke hjerte til å ha ham heller, fordi jeg ruset meg. Jeg hadde det helt forferdelig med meg sjøl.

Det var tungt å være alene og leve opp til masse forventninger. Jobb, skole, betale regninger, og få Dennis i barnehagen.

– Det ble utrolig vanskelig. Når man lever et liv i rus, gjør man akkurat som man vil, sier Katrine, som ikke var vant med å forholde seg til rammer og rutiner.

Rusen gikk foran sønnen

Hun forteller ærlig om at hun faktisk syntes det var greit at sønnen ble tatt fra henne.

– Jeg innså at jeg ikke kunne ta vare på ham samtidig som jeg ruset meg. Den tanken sier litt om hvor sterk rusen er. Den gikk foran Dennis, sier Katrine.

Hun fortsatte å ruse seg for å komme bort fra alle tankene og følelsene.

– Jeg følte meg helt for jævlig. De få gangene jeg skulle se Dennis, rotet jeg det til ved å ruse meg. Da innså jeg at jeg hadde et problem, sier Katrine.

Vilja (28) fra Gravdal har reist jorda rundt, og er en av landets første gatepsykologer 

Fire år uten rus

Katrine ba omsider om hjelp.

– Fjorten dager etter satt jeg i Mo i Rana på avrusning. Så dro jeg videre til Fossum-kollektivet i Valnesfjord. Der var jeg i 16 måneder, sier Katrine.

Dette var i 2015. Katrine beskriver oppholdet i Valnesfjord som redningen. Egeninnsatsen har vært enorm.

– Vi får mye hjelp med å sortere og takle følelser, og å lære at alle mennesker har gode og dårlige dager. Men det er jeg som har gjort jobben. Og siden da jeg vært rusfri, sier Katrine stolt.

– Hvordan lever du nå?

– Jeg er blitt et A4-menneske. Jeg fikk Dennis tilbake da jeg ble rusfri, og jeg har fast jobb på Trappa kafé på Skulbru. Det har vært en redning å ha noe fornuftig å bruke dagene mine på, sier Katrine.

Selv om hun har fortalt historien sin mange steder – så ble temakvelden på 8373 Café den første anledningen til å fortelle historien sin i Lofoten. Både venner og familie dukket opp, og hun så mange kjente fjes fra bybildet.

Givende

– Det ble plutselig veldig skummelt og personlig. Men jeg gjorde det, sier Katrine.

Hun beskriver det å fortelle om fortiden som veldig givende.

– Da får jeg brukt fortida mi til noe positivt. Ordføreren i Flakstad (Hans Fredrik Sørdal, red.anm.) var på temakvelden. Han sa han vil bruke Tage og meg i et team, som kan jobbe med forebyggende arbeid på skolene i Flakstad og Vestvågøy, sier Katrine fornøyd.

– Hva slags respons har du fått etter fredagen?

– Responsen har vært veldig positiv. Det var bare sinnssykt artig, nesten litt ubeskrivelig ... Jeg er utrolig stolt av at det går bra med meg. Jeg skjemmes ikke. For jeg har vært steike flink! sier Katrine.

– Hva vil du si til oss foreldre?

– Vær ærlig, og vær åpen. Ikke gjør rusen til noe tabubelagt. Snakk om rus som om det er en normal ting. Og snakk om følelser. Det er så utrolig viktig å ruste ungene sine til å snakke om og takle følelser. Da slipper man å drikke seg full for å glemme livet sitt, sier Katrine.

Bjørg (53) tar over stafettpinnen etter Jan Harald (71): – Han har lagt et veldig bra grunnlag for kafeen 

Artikkeltags