Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Styret i FK Bodø/Glimt, anført av leder Inge Henning Andersen, var engstelige foran årsmøtet i klubben mandag kveld. Det var tydelig at de følte seg usikker på om nye og offensive medlemmer skulle dukke opp i hopetall og kuppe klubben. I det minste foreslå utskiftninger i styret.
Dette er nok hovedforklaringen bak styrets beslutning om å ikke tillate medlemmer å delta på årsmøtet digitalt. Samme bekymring var nok også grunnen til at styret hadde hentet inn en ekstern dirigent i Kjartan Berland, som er en rutinert møteleder fotballforbundet sentralt gjerne benytter seg av for å få loset møter vel i havn.
Men har virkelig Andersen & co noen som helst grunn til å frykte nye og ofte unge, engasjerte medlemmer? Min påstand er at dette er en fullstendig gal forståelse av hva slags folk som nå engasjerer seg i klubben.
Det er nye tider for Bodø/Glimt. Den sportslige suksessen har ført til et større engasjement og at folk over hele landet ønsker å være medlemmer i klubben. Dette er ofte medlemmer som verdsetter og er blitt begeistret av klubbens sportslige og økonomiske suksess.
Men dette er også medlemmer som stiller krav til klubben. Dette er folk som ønsker at Glimt ikke bare skal spille en fantastisk fotball og tjene godt med penger på sportslig suksess og spillersalg. De ønsker også at Glimt skal vise god moral og framstå som en redelig, demokratisk og rettferdig klubb.
De vil at Glimt skal tørre å si ifra når FIFAs korrupte ledelse går altfor langt. De ønsker at Glimt skal være tydelig i idrettspolitiske spørsmål, at klubben ikke bare skal logre når Norsk Toppfotball kommer med forslag som kun er gunstige for de rikeste klubbene. Dette er medlemmer som ønsker at Glimt skal bruke sin posisjon til å påvirke fotballverdenen. Det er ikke lenger mulig å gjøre som glimtmedlem, sponsor og laksemilliardær Kjell Lorentsen sa på årsmøtet: – Jeg er motstander av å gjøre dette til en politisk arena. Vi må ikke blande politikk og fotball.
Lorentsens holdning, som hadde det nødvendige flertallet på dette årsmøtet, er ikke bærekraftig. Det er heller ikke bærekraftig å insistere på at medlemmer må møte opp fysisk på Aspmyra for å kunne delta på et årsmøte i FK Bodø/Glimt.
Hva hadde skjedd på dette årsmøtet om ikke «de gamle» hadde hatt 25 stemmer og «de unge» 18, slik forholdet var mandag?
Min påstand er at styrets budsjettforslag ville blitt enstemmig vedtatt, Inge Henning Andersen og de andre i styret ville blitt gjenvalgt med akklamasjon, akkurat som valgkomiteen foreslo, og hele klubben ville blitt møtt med den beundringen de fortjener etter 2021-sesongen.
Samtidig: Årsmøtet ville nok sikkert sagt at FK Bodø/Glimt ikke er interessert i en sluttspillmodell i norsk fotball, at privat eierskap i norske fotballklubber ikke er ønskelig og at klubben gjerne må kritisere utviklingen i FIFA og hva president Gianni Infantino holder på med.
Forhåpentligvis er dette siste gangen styret i Bodø/Glimt legger hindringer i veien for at medlemmer som ikke kan møte fysisk opp på Aspmyra skal kunne delta og bidra på årsmøter. Bodø/Glimt er slett ingen splittet klubb selv om det er uenighet i en del saker. Men dette kan selvsagt endre seg dersom ledelsen fortsetter å se på nye og unge medlemmer som en trussel, og ikke som de ressursene de faktisk er.
