Denne uken avgjør Arbeiderpartiets landsmøte etter alt å dømme om det blir en rusreform eller ikke. Jeg blander meg vanligvis ikke inn i hva andre partier diskuterer på sine landsmøter. Men jeg har fått med meg at Nordland Arbeiderparti er skeptiske til rusreformen. Og jeg ser at det er på feil grunnlag.

Argumentene de bruker mot reformen er basert på frykt og følelser – ikke fakta, forskning og kunnskap.

Nordland Arbeiderpartis sterkeste argument mot rusreformen er at de frykter bruken blant ungdom vil øke når vi ikke har trusselen om straff å skremme dem med. Men det finnes ikke forskning som gir grunnlag for en slik frykt. Derimot finnes det et bredt kunnskapsgrunnlag som viser at straff skader. Det er ikke noe vi tror, det er noe vi vet – og det er grundig gjort rede for i NOU 2019: 26 Rusreform – Fra straff til hjelp.

Spørsmålene til Nordland Arbeiderparti blir da:

Skal vi la frykten for påståtte negative konsekvenser for ‘frisk’ ungdom stoppe oss fra å endre en politikk vi vet har beviselige negative konsekvenser for både utsatt ungdom og rusavhengige?

Er noen mennesker verdt mer enn andre?

Har vi ikke et ansvar for å handle når vi vet at dagens praksis skader?

Psykolog og rusreformforkjemper Rebekka Lossius dro i en debatt en parallell til mennesker med spisevegring. Er det noen som mener at vi bør bøtelegge mennesker med spisevegring? Det tror jeg ingen mener vi skal. Og jeg tror heller ingen mener at en slik trussel om straff ville få færre til å utvikle spiseforstyrrelser.

Så hvorfor denne klokkertroen på straff som forebyggende virkemiddel, Nordland Arbeiderparti?

Noen har tatt til orde for at vi kan gjøre en slags rusreform light. Å slutte å straffe de rusavhengige, ettersom de trenger hjelp, men fortsette å ha straff som ris bak speilet for ungdom slik at de lar være å prøve narkotika. Det er bare en liten hake ved dette: I Norge har vi et ganske viktig prinsipp som heter likhet for loven. Og hvem skulle definere hvem som er rusavhengig nok til å slippe straff under et sånt regime?

Hovedpoenget med rusreformen er å fjerne straff som reaksjon på rusbruk fordi straff fører til stigmatisering, øker terskelen for å be om hjelp og øker sannsynligheten for videre kriminell løpebane. Alle disse argumentene er relevante også for ungdom. En rusreform light vil ikke fjerne straffens negative virkning.

Mange omtaler rusreformen som vår tids viktigste sosiale reform. Det vil være en tragedie om Arbeiderpartiet skal hindre denne fra å bli vedtatt. Heldigvis er det sterke krefter i partiet som arbeider for reformen. Jeg håper de vinner fram, og at Nordland Arbeiderparti lytter til deres argumenter. For de er basert på kunnskap, ikke frykt og følelser.