Dette er et svar til Eilertsens innlegg av 15.09.20.

For det første; jeg uttaler meg ikke som advokat i denne debatten, og har heller ikke nevnt at jeg er advokat. Tvert imot har jeg representert meg som tidligere matros i Wilh. Wilhelmsen, noe jeg faktisk har vært og er stolt av det.

Eilertsen har et innlegg der han beskylder meg for å ta mannen og ikke ballen, men enhver oppvakt leser vil se at Eilertsen ikke svarer på min utfordring, men sutrer det bort med «mannen og ballen,» der det mest positive en kan si om Eilertsen innlegg er at det er kjemisk fritt for klimarelevante argumenter, men der Eilertsen tror han kommer i mål med sutring og om «mannen og ballen» og der Eilertsen åpenbart har glemt ballen hjemme og utelukkende har tatt mannen. Vel, her er ballen:

«…..og jeg aksepterer ikke at dette sauses sammen med hva klimavitenskapen har prestert av observasjoner og kunnskap de siste par hundre år, her snakker vi om en helt annen form for kvalitetssikring, og her har Eilertsen vært taus i den forstand at han ikke har omtalt hvordan kvalitetssikringen skjer i den vitenskapelige prosessen.

Og akkurat det spørsmålet tror jeg ikke at Eilertsen vet noe særlig om, i så fall kan han skrive et lærd innlegg som beskriver hvordan IPCC sine hovedteser har blitt utviklet gjennom den vitenskapelige prosess og herunder - hvis han mener seg kompetent - gi en konstruktiv kritikk til denne prosessen og herunder foreslå hvordan dette kan forbedres. Klimavitenskapen er som alle andre vitenskapsgrer på langt nær perfekt, men å slenge ut den vanlige "manglende kvalitetssikring," avdekker at Eilertsen ikke en gang forstår eller har kunnskap om hvordan den vitenskapelige prosess foregår og har utviklet seg.»

Jeg ba altså Eilertsen skrive et innlegg der han kritiserte den metode og de prosesser som har ledet til den kunnskap vi i dag har om klimaet, og hvordan dette sannsynligvis vil utvikle seg videre. Dette er en ærlig og redelig utfordring da det Eilertsen hittil har prestert av «mangel på kvalitetssikring» kunne ha vært minst like godt formulert og begrunnet av en halvfull matros på en bar i Singapore.

Men Eilertsen presenterer seg selv som siviløkonom, NHH pluss MBA INSEAD – hva det nå betyr – men han presenterer seg i hvert fall som både akademiker og en person som er i posisjon til å kritisere IPCC og klimavitenskapen som helhet. Og det er den kritikken jeg etterlyser. Og det er der Eilertsen brått blir taus og sutrer i vei med «mannen og ballen.»

OK, Eilertsen, her skal du få det med teskje – dog i kortformat.

Den store vitenskapsteoretiker Karl Popper sammenlignet den vitenskapelige prosess med et marked. Noen idèer hadde et kort liv og ble kastet på historiens skraphaug kjapt. Andre viste seg å være mer langlivede og «solgte bra» (fikk oppslutning), og endog idèer som først ble forkastet fikk et nytt liv og ny anerkjennelse og «solgte enda bedre» etter hvert som ny teknologi og nye metoder bekreftet at dette faktisk hadde noe for seg.

Og slike eksempler er vitenskapen full av. Noen teorier har stått fjellstøtt der bare ytterst få har turt å angripe de, inntil det kommer en frekk ungdom og viser at keiseren ikke har noen klær, og og presenterer en helt annen hypotese som gradvis oppnår tilslutning, og der hans opprinnelige hypotese etter hvert oppnår teoristatus og der den tidligere gjeldende teori blir kastet på historiens skraphaug.

Det er dette som er vitenskap, og det er derfor jeg også uttaler meg temmelig forsiktig. Jeg hevder ikke at dagens gjeldende lære om drivhusteorien, og at en økning av klimagasser i atmosfæren vil føre til øket overflatetemperatur, er endelig «bevist» og 100% sikker. Tvert imot, gi meg et alternativ i form av en hypotese som fremstår som mer sannsynlig og har bedre støtte i de empiriske data vi nå innhenter fortløpende i et rasende tempo, og jeg er lutter øre.

Men foreløpig har ingen presenter denne hypotesen. Og alternativene, der Eilertsen og Klimarealistene synes å være i omtrent samme forvirrede, uvitende og patologisk fornektende mentale tilstand, har jeg avslørt for lenge siden. Dette er en bevegelse hvis fremste egenskap er at de tar feil, og det gjør de hele tiden praktisk talt hver eneste gang. Denne gjengen – som Eilertsen synes å bekjenne seg til – har nå i 20 år hevdet at denne oppvarmingen av kloden skal ta slutt og at det snart skal bli mye kaldere. Det sa de i 2001, i 2006, i 2011, i 2012, i 2015 og i 2020. Og de har tatt feil hver eneste gang, det har hele tiden blitt varmere.

Så Eilertsen, ikke fremstill deg som akademiker hvis alt du har å slå i bordet med er sutring om «mannen og ballen,» du blir bare et lett bytte for en tidligere matros i Wilh. Wilhelmsen. Skal du uttale deg som akdemiker, vis i det minste frem litt akademiske kvaliteter.