Det eldste funnet er Bårsetbåten. Rekonstruksjonen viser en båt beregnet på roing. Båten har 7 rom og måler litt under 12 m i lengde. sannsynligvis ble den bygget i nordre del av Nordland på slutten av 800-tallet. Båten er både stor for sin tid og velbygd.

De skipene Sigurd Slembe fikk bygd i 1138 av «finner nord i fjordene» (antakelig i Troms) var på 12 rom og ca. 20 m i lengde. Ifølge sagaen var de både hurtigseilende og særdeles vakre farkoster.

Så kommer vi til Rauds skip. Drapet på Raud kan ha hatt mange motiver. Olav stjal i alle fall Rauds skip som senere ble hetende «Ormen Stutte». Det skal ha hatt 30 rom. Et rom er området mellom to tofter og var litt under en meter bredt. Altså var det bortimot 30 meter mellom forre- og aktre tofte. I tillegg kom endeskipene. «Ormen» må derfor ha vært mye over 40 m lang! Det finnes ingen antydninger om hvor skipet ble bygget (det er det for alle andre skip nevnt i sagaen). Både størrelsen og overdådig dekor med store deler dekket av gull og annen kunstnerisk utsmykning tyder på et rederi med ufattelig rikdom og et byggeverft med skyhøy kompetanse og tradisjon på området. «Ormen» kan ha vært det største skipet bygd i Norge til da. Et verft med en slik kapasitet må ha vært bakket opp av svært store lokale ressurser: Både fagfolk, kunstnere, kapital, infrastruktur og tilgang på råvarer og luksusvarer som gull og jern – Hvis vi da tar Snorre for god fisk? Han skrev dette over to hundre år etterpå, og kildene hans var muntlige overleveringer med den sannhetsverdi slike ofte har. Det kan her nevnes til sammenligning, at restene av et skip som ble funnet under Bryggen i Bergen målte mellom 27 og 30 meter, og er det største skipet fra høymiddelalderen funnet i nord- Europa. Og skip var neppe større før: Osebergskipet er 21,5 meter og har 15 rom. Gokstadskipet er 23,8 meter og har 16 rom. Begge bygd omtrent samtidig med «Ormen». «Ormen» var altså dobbelt så lang med et volum 8 ganger så stort!

I Kvernesvågen på Husøy i Træna er det gravd ut restene av et skip på ca. 20 meter. Det var bygget av furu fra vestlandet som var felt ca. år 1400. På Lovund fant man restene av et lignende vrak. Det ble bygget av furu fra langt sør i landet som ble felt ca. 1440. Lengde 12–14 meter,

I Fiskvågvannet på Rognan er det funnet rester av en båt, et spant laget av et naturlig vokst emne og fra enden av en ganske liten båt. Materialet er eik. Spantet er datert til ca. 1260.

Hva ville gått med av arbeidskraft for å bygge et skip som «Ormen? I Saltdal regnet man etter sigende 30 dagsverk av 10 timer på en fembøring på 10–11 meter. Det er umulig at alt arbeid med skogshogst, transport, saging og høvling av emner er medregnet. Dette er dessuten tall fra vår tid der sagbruk, moderne verktøy og fabrikklaget båtsaum var tatt i bruk. Årer, rigg, seil osv. var antakelig heller ikke medregnet. Bårsetbåten var større, var komplisert bygd og atskillig mer arbeidskrevende enn de siste fembøringene var. Timeforbruket øker selvsagt med båtstørrelsen. Dette er et eksempel: Hvis en båt på 20 fot krever et visst antall timer, vil en likedannet båt på 40 fot kreve 8 ganger så mye, og en båt på 80 fot, 8 ganger det igjen. Hvis man tar utgangspunkt i Bårsetbåten og, eksempelvis, sier at den krevde 3000 arbeidstimer alt inklusive, ville Sigurd Slembes båter, som var dobbelt så lange, kreve 24000 timer. Og «Ormen», 4 ganger så lang, kreve 192000 timer! Denne måten å kalkulere timeforbruk etter vekt/volum bruker vi fremdeles i skipsbygging. Byggetid og timeforbruk kan dermed anslås med rimelig grad av sannsynlighet. 192000 timer med 12 timers dag i 300 dager gir 53 mann – pluss kunstnernes innsats. Til dette kommer et stort støtteapparat i form av lokalsamfunnet som skal holde liv i arbeidsstokken.

Ved folketellingen i 1801 var 1,1 promille av landets befolkning bosatt i Saltdalen. Etter svartedauden var det kanskje rundt 250000 mennesker igjen i landet. Hvis fordelingen fortsatt var den samme skulle det altså ha vært ca. 275 mennesker i Saltdalen etter «dauen». Men dette tallet er sannsynligvis i overkant. Enkelte bygder ble nesten totalt avfolket. Eksempelvis er det funnet massegraver med over 50 lik på Sanna i Træna. Det må ha vært bortimot hele befolkningen.

I år 1000 var det, ifølge offisielle tall, omtrent 150000 mennesker i hele landet. Med samme befolkningsfordeling som i 1801 ville det da i Saltdalen ha vært 165 alt inklusive – hvis dalen i det hele tatt hadde fastboende på den tiden. Hvordan skal man kunne «sannsynliggjøre» «Ormen» ut fra slike fakta?