Meløy Historielag har levert den 37. utgaven av «Meløy Den stille fjerding». Som vanlig er boka preget av lekker grafisk utforming uten for tettpakkede sider og med store, flotte bilder. Det vises at redaktør Dagfinn Kolberg er fotograf. Årboka fyller 128 sider og er kanskje den i Salten som ligger nærmest det klassiske årbokpreget med relativt lange tekster om fortidige forhold. Boka preges også av at Meløy har lange tradisjoner med fiskeri, mens den rike industritradisjonen i Meløy i mindre grad er synlig. Halvparten av artiklene er skrevet av kvinner, men innholdet er likevel dominert av menns verden.

Foreningslivet er fyldig omtalt i årets bok. Seks artikler forteller om politiske og religiøse bevegelser, avholdssak og skyttervesen. Noen av dem begrenser seg helst til å fortelle om det ytre ved laget eller foreninga; det gjelder Roy Nystads «Glimt fra avholdsarbeidet», som er nettopp det, og Erling Nystads fortelling om avholdshytta «Heimtun», som hovedsakelig handler om planer for hytta og skadeoppgjør etter den tyske okkupasjonen av hytta. Hva hytta ble brukt til og om den ble viktig for lagsarbeidet, får vi ikke vite.

Det blir mye det samme når Trygve Åsvang skriver om Halsa skytterlag 1945–60. Det blir høytlesing fra møteprotokollen, og vi får vite mer om kassebeholdninga enn om aktivitet og prestasjoner på skytebanen.

Unni Torsvik skriver om Spilderens Socialdemokratiske Forening, som ble stiftet i 1909 og har etterlatt seg en forhandlingsprotokoll for de første par årene, i form av ei gjenbrukt kladdebok. Redaksjonen finner det like godt å referere hele protokollen ...

Mer på hjemmebane virker Torsvik å være når hun skriver om Ten sing-arbeidet i Meløy. Ørnes var først ute med ten sing-kor i Nord-Norge, og Torsvik forteller levende om aktiviteten, om «stå-påere», gleden og samholdet rundt det kristne budskap med et nytt og friskt uttrykk.

Lisa Kildal skriver om ei misjonsforening på Mesøya. Hun har få kilder, men evner å skape en tråd av kontinuitet i teksten med ei temelkmugge som ble utloddet på et foreningsmøte i 1931 og fortsatt finnes hos oldebarnet til vinneren.

Lisa Kildal er en flittig skribent med fem bidrag til boka. Hun skriver godt om mange ulike tema, og i en prisverdig oversikt bak i boka om bidragsyterne, finner vi at hun har bakgrunn som journalist. Jeg velger meg artikkelen om BIN, Bulder i Natten, Meløys svar på The Shadows. Plottet er da BIN i 1969 skulle delta på en talentkonkurranse på Gravdal i Lofoten, med de viderverdigheter datidas kommunikasjoner kunne by på. Hva som hendte og hvordan det gikk i konkurransen? Svaret finner du i boka.

Hallvard Kristensen skriv om tre medlemer av Nasjonal Samling som vart internerte etter at leiaren deira, Vidkun Quisling, gjorde statskupp 9.4.1940. Dei vart brakt til Bodø og fengsla der, men vart sleppte fri då Bodø vart bomba 27.5. Ferda deira attende til Vassdalsvik er dramatisk, og så langt er dette verdt å lese. Men vi anar eit underliggjande motiv om å rehabilitere dei berørte; tittelen «Overgrep av norske myndigheter …» og omtalen av rettsoppgjeret etter krigen i hermeteikn seier det meste. Forfattaren hevdar òg at dei tre vart arrestert «uten lov og dom». Det er heilt greitt å kritisere rettsoppgjeret, men då må premissa vere klåre. Kristensen skriv ingen ting om stoda våren 1940 der våre område var under lovleg styre i nesten to månader etter 9. april, og der styresmaktene måtte vurdere om Quislings medløparar lokalt var ein tryggingsrisiko. Dermed er vi lesarar ute av stand til å bedømme påstandane, og det heile framstår propagandistisk. Kan hende har Kristensen rett i at interneringa var unødvendig. Svaret på det får vi ikkje gjennom slike tendensiøse innlegg som dette. Her manglar redaksjonelt grep.

Anne-Rita Kolberg skriver om Skihytta i Glomfjord med bakgrunn i at hytta fikk innpass i TV3s «Eventyrlig oppussing» i 2021. Kolberg går tilbake til begynnelsen i 1922 og gir oss et riss av hyttas historie. Best er hun når hun forteller om egne opplevelser fra livet på hytta, både som gjest og ung «servitør», fulgt opp med flotte foto av hyttelivet før i tida.

Bokas beste leseopplevelse gir Finn H. Andreassen denne melderen. Han skildrer ho «Frida i Hatten» på en rørende måte. Med ståsted foran ei gravstøtte sist sommer og sittested på barndommens bibliotek tegner han et vakkert bilde av ei lita kvinne med stor interesse for litteratur, og med grenseløs omsorg for egen familie og nabolaget.

Årets bok skåret høyt på layout og bildebruk, mens tekstredaksjonen har mye å gå på. Lange sitat og faktaoppramsing skjerper ikke leselysten. Av forordet kan vi ane at Dagfinn Kolberg er eneredaksjon, og det er forståelig om ikke alle redaksjonelle krav kan dekkes. Det bør utgiveren gjøre noe med.

Kronikkforfatteren er med i Bokmelderlauget som omtaler lokale bøker fra vårt distrikt.