En eller annen gang i livet kommer de fleste av oss på sykehus. I forbindelse med en sykehusinnleggelse vil mange oppleve å miste kontroll, trygghet og oversikt. Ikke bare sykdommens skremmende realitet, men også den hektiske hverdagen i et sykehus kan bidra til dette. Mye av diagnostiseringen og behandlingen er dessuten teknisk og vanskelig å forstå rent språklig.

I denne situasjonen vil mange pasienter ha stort behov for fortrolige og støttende samtaler. Derfor har sykehus av en viss størrelse en preste- og samtaletjeneste.

Denne tjenesten tar pasientens åndelige og mentale behov på alvor, og vil for mange pasienter gi stor støtte til å komme gjennom en vanskelig sykdomstid.

Den tradisjonelle rollen som sykehusprest er i endring. Det blir i dag lagt vekt på at sykehuspresten, sykehushumanisten eller sykehusimamen skal møte ulike menneskers ulike kultur og tro med adekvat hjelp og støtte. Denne prosessen er godt i gang i Nord-Norges nest største helseforetak, Nordlandssykehuset. Nå ser det imidlertid ut til at denne prosessen kan stoppe opp.

I forbindelse med budsjett for 2022 og økonomiske innstramminger er det foreslått å kutte prestestillingene med 100%, slik at det står igjen 0,7 prestestilling. Dette betyr et dårligere tilbud til pasientene, og kanskje mest til de pasienter som trenger samtalepartnere over tid. Det betyr også færre muligheter til å imøtekomme den flerkulturelle og flerreligiøse bakgrunn pasientene har. Nettopp i en tid hvor vi skal bygge et mangfoldig samfunn er det uforståelig at en slik viktig tjeneste foreslås nedprioritert.

En reduksjon i denne tjenesten vil også gi færre muligheter til å være en ressurs for ansatte i etiske krevende saker. Vi vet at det er mange slike utfordringer i sykehushverdagen.

Sykehuset i Møre og Romsdal kan sammenlignes med Nordlandssykehuset. Der er hele 3 stillinger knyttet til tros og livssynsfeltet. Er behovene mindre i Nordland?

Som biskop engasjerer jeg meg i dette fordi prestetjenesten er så viktige for pasientene, og ikke minst for de pasienter som er ekstra sårbare. I et godt helsetilbud med trygghet, toleranse, likeverd og mangfold som viktige faktorer må de åndelige og mentale behov ivaretas. Derfor håper jeg forslaget om å kutte i disse stillingene ikke blir en realitet, men at det i fremtidige planer for Nordlandssykehuset er en selvfølge at preste- og samtaletjenesten opprettholdes på det nivå den har i dag.

Biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes