Marit Lind er konstituert som ny leder for Helse Nord. Hun tok i 2018 over som direktør for UNN etter at Tor Ingebrigtsen gikk av på grunn av sin rolle i PCI-saken.

I ettertid uttalte Lind til UNN-baserte Pingvinavisa at måten Ingebrigtsen ble fjernet på, i henne og andre ved UNN hadde utløst "opprør, sinne, frustrasjon og mistillit".

Samme Ingebrigtsen får også en sentral rolle i den framtidige styringen av Helse Nord. Han er i dag professor ved Norges arktiske universitet i Tromsø og skal inn i et nyetablert fagteam som skal gi råd til Helse Nord-ledelsen.

Der inngår også Fredrik Sund fra UNN, og etter hvert også en representant for Nordlandssykehuset.

Nå er det intet nytt i at ledelsen i Helse Nord er tett knyttet til Tromsø. Mangeårig direktør Lars Vorland bodde der, det samme gjør både tidligere styreleder Marianne Telle og nåværende Renate Larsen.

Påstanden om at Helse Nord hittil har vært styrt av en klikk fra Nordlandssykehuset faller derfor på sin egne urimelighet.

På samme måte vil det være urimelig å hevde at endringene i ledelsen betyr at en klikk fra UNN nå skal styre Helse Nord, og gjennom det ta kontroll med Nordlandssykehuset.

Det var tross alt Tromsø-baserte Vorland og Telle som drev fram etableringen av et PCI-tilbud i Bodø, basert på det de mente var den beste faglige løsningen.

Den tilliten må vi også gi den nye ledelsen i Helse Nord, at den primært vil lytte til faglige råd, uavhengig av hvor de bor og hvilken institusjon de kommer fra.

For den jobben de er satt til å gjøre er for viktig for hele landsdelen til at den skal påvirkes av krangler mellom byer og sykehus.

Og for de som frykter for PCI-tilbudet i Bodø: Det er nå veletablert og med Lind og Ingebrigtsens bakgrunn vil det å røre ved nettopp dette tilbudet garantert føre til nettopp en slik destruktiv debatt.

Det har ledelsen i Helse Nord ikke råd til, for oppgaven den står foran er enorm.

Helse Nords økonomi er helt ute av kontroll, og det er antakelig bakgrunnen for at departementet som eier har ønsket er helt ny ledelse. Den gamle er for bundet opp i tidligere vedtak og feilbedømminger.

Hele Sykehus-Norge sliter med økonomien, men situasjonen er klart verst i Helse Nord.

Det har mange årsaker, men en av dem er utvilsomt en ekstrem sterk veksten i antall ansatte under pandemien. I en region som knapt var helsemessig berørt av covid-19.

Ved Nordlandssykehuset alene økte utgiften til innleie av sykepleiere fra 8,6 millioner kroner i 2019 til 90 millioner i 2021.

Men Nordlandssykehuset er ikke alene. Helse Nord hadde i august et samlet, regnskapsmessig underskudd på 453 millioner kroner.

Dette er penger som på en eller annen måte må hentes inn, og det går neppe gjennom ostehøvelkutt. Hele organisasjonen, inkludert antall helseinstitusjoner og funksjonsfordelingen mellom dem må gjennomgås på nytt.

Det vil skape nok støy i seg selv om man ikke også skal gjenåpne gamle sår.

Tilgang til god og tilstrekkelig medisinsk behandling er noe av det viktigste et samfunn kan tilby sine innbyggere. Det tilbudet vil bli stadig viktigere - og dyrere - ettersom befolkningen blir eldre.

Da trenger vi å bruke ressursene effektivt og fornuftig. Slik har det ikke alltid vært i Helse Nord, uten at det overhodet skyldes lokaliseringen av ledelsen.

Det er noe vi alle bør ta inn over oss, uten å gå i skyttergravene. Det betyr at Helse Nords nye ledelse bør få den tillit den trenger for å gjøre jobben, også fra miljøene utenfor Tromsø.

Det var en tillit den forrige ledelsen aldri fikk fra markante miljøer i Ishavsbyen.

Men det betyr også at den nye Helse Nord-ledelsen må legge bak seg den "frustrasjon og mistillit" PCI-saken skapte, og søke praktiske løsninger som så mange som mulig kan leve med.

Betydningen av et sterkt universitetssykehus i Nord- Norge kan ikke overdrives, men det kan heller ikke betydningen av å gi innbyggerne et godt medisinsk tilbud så nær de bor som mulig.

Det er i dette krysningspunktet mellom ulike, men legitime interesser Helse Nords hovedutfordring befinner seg.

Og der forblir den, helt uavhengig av om de som leder foretaket har sitt tyngdepunkt i Tromsø eller Bodø.