– Det føles ganske sprøtt nå som jeg har fortalt om alt jeg styrer med...

Lidenskap. Simon Flack har mange lidenskaper. En av dem er bygging av choppere fra bunnen av. Sammen med kona Janicke og gode venner drar han ofte på turer. Egentlig er det litt typisk Simon å bygge sykkelen selv når han først har fattet interesse for motorsykler. Alt han starter på ender opp med at han legger sjela si i det.                                                                                                                                                                                                                                                                                                      alle foto: Christine karijord

Lidenskap. Simon Flack har mange lidenskaper. En av dem er bygging av choppere fra bunnen av. Sammen med kona Janicke og gode venner drar han ofte på turer. Egentlig er det litt typisk Simon å bygge sykkelen selv når han først har fattet interesse for motorsykler. Alt han starter på ender opp med at han legger sjela si i det. alle foto: Christine karijord

Av
DEL

AN+ for bare 5 kroner i 5 uker. Bestill her!

Simon Flack (38) klarer ikke å si nei. Og har han sagt ja, går han inn med hud og hår. Egentlig skulle døgnet hatt 48 timer og livet vart i 10 000 år.

Han blir faktisk litt overveldet av seg selv.

– Det føles ganske sprøtt nå som jeg har fortalt om alt jeg styrer med. Jeg er en yes-man på godt og vondt, jeg sier rett og slett ja til det meste. Det er både en svakhet og en styrke. Jeg ser det veldig klart, men jeg har bestandig vært sånn. Men det gir jo muligheter, kanskje er jeg redd for å gå glipp av noe.
 

Dårlig samvittighet

Flack åpner ytterdøren til et avlangt hvitt hus oppe på en bakketopp et sted i Valnesfjord. Han har jobbet hjemmefra i dag.Yttergangen vitner om en stor familie, nærmere fem barn og en tålmodig kvinne som heter Janicke. I bokhyllen er det fylt til randen med bøker, på veggene henger det kunst.

I stua er det to vedovner. Når han begynner å fortelle om alt han har gjort i sitt voksne liv, går pennen varm. Det er egentlig umulig å fatte at det har vært nok tid.

– Er det en ting jeg har dårlig samvittighet for, så er det familien min. Fem barn mellom 11 og atten år krever sitt. Jeg har så mange roller, en arbeidsperson med dress og kontor i Bodø, og en Valnesfjord-person. Det er han valnesfjordpersonen som bygger motorsykler, driver med kampsport, spiller gitar i et metallband og har stor familie.
 

Multitasking

Sjongløren Simon Flack begynte tidlig med det han kaller multitasking. Og skjønte like tidlig at han ikke ante når han skulle stoppe, det er for han en umulig tanke. I tillegg gjelder det å bli så god han absolutt kan når han starter opp med noe nytt.
I dag er han daglig leder hos Whitefox AS, Nord-Norges ledende kompetanseteam på interaksjonsdesign, grafisk design og utvikling av nye teknologiske produkter. Egentlig skulle han ta doktorgrad i fysikk. Men livet ville noe annet og UDI var heller ikke enig med Simon Flack den gangen. Det endte med IT-studier i Bodø. 


Angrer ikke

Og Simon Flack angrer ikke.

Egentlig angrer han aldri. Et onde fører som regel med seg noe nytt, og godt. Som det å gå igjennom en skilsmisse. Han fant jo en ny kone. Han fant Janicke.

– Jeg hadde en kompis som sa det så godt en gang. At når du haiker er det sjelden at en enslig sjåfør stopper. Men kommer det en full folkevognsbuss, stopper den bestandig. Jeg er nok den folkevognsbussen.
 

– If you never go, you never know

Simon Flack ser ut i luften. Blir tankefull. Legger armene i kors og smiler lurt. Og med en aksent vi nordmenn kjenner igjen fra australske Tv-serier, kommer det en kjapp kommentar.

– If you never go, you never know.
Kommentaren kom en fra en mentor han hadde da han drev med aktivt surfing. En som tok fatt på de mest sinnssyke bølgene, en som kanskje manglet dømmekraft. Simon Flack er usikker på akkurat det, men husker setningen.

– Det handler om de største bølgene, og om det å våge. Går det bra får du oppleve bølgen du drømte om. Om mentoren min fortsatt lever?

Simon Flack smiler. Han snakker flytende norsk. Innrømmer at han faktisk både tenker og drømmer på norsk, men leser fortsatt engelsk.

Hemmelig iq

Og han liker å lese bøker, når han har tid. Skriving derimot er verre. Og simultankapasiteten, den er ikke-eksisterende. Disiplinen fikk han etter fire år i forsvaret. Antiterror og eksplosiver fikk han etter hvert nok av.

- Har du høy IQ?

– IQ, det er hemmelig. Den forandres hele tiden. Tror det går nedover, men kjeder jeg meg på konferanser så hender det at jeg tar en test.

- Er du religiøs?

– Jeg kan ikke konkludere før noe er testet. Religion er en konklusjon, og så bruker man hele livet for å bevise. Det er litt bortkastet for meg.
 

Fra Sydney til Valnesfjord

Simon Flack vokste opp i Sydney i Australia. Da foreldrene skilte seg hadde han noen vanskelige år. I Australia er det menn som tjener penger. Han gikk fra å være rik til å bli fattig.

– Jeg minnes jeg hadde kniv i beltet. At jeg var en sånn «street boy». Vi hoppet ned noen klasser i samfunnet for å si det sånn den gangen. Nabogutten gikk inn og ut av barnefengsel. Men det endret seg etter hvert. Mamma møtte en mann. Og jeg har egentlig alltid vært en snill kar. Jeg bare snakker litt for mye noen ganger, og det kan ende i bråk. Litt intelligent og feil miljø er lik bråk.

Ville bli astronaut

På barneskolen drømte han om å bli astronaut. Men gjorde aldri skolearbeid. Ved siden av surfing på bølger, surfet han seg gjennom det ene skoletrinnet etter det andre. Eksamener ble redningen, og på tross av knallgode karakterer, etter hvert prestisjefulle priser i fysikk og kjemi er det ett minne som sitter godt.

– Jeg var ute og surfet sammen med vennene mine, gikk inn på skolen og tok eksamen, gikk ut for å surfe igjen. Jeg husker neste eksamen, at vi fikk kjeft. Denne gangen fikk vi rydde opp all sanden etter oss. Jeg var ikke så flink til å balansere rollene den gangen. Jeg var redd for å miste vennene mine.
 

Yes-man

På universitetet møtte han ei dame fra Valnesfjord. De giftet seg etter tre måneder og flyttet til Norge. Resten er historie. De fikk to flotte barn sammen og valgte etter hvert å gå hver til sitt.
– Den gangen gikk jeg også ett hundre prosent inn. Det var alt eller ingenting. Og ja, jeg har hatt en del flaks i livet, men også uflaks. I dag har jeg partner som gir meg rom, som forstår meg. Hadde jeg hatt en kravstor partner hadde det ikke gått. Og vi kjører sykkel sammen, hun kommer på konsertene mine og vi er i samme vennegjeng. Vi er noen få tette og nære venner som henger sammen, spiller i band, reiser på ferier. Det er fantastisk. Om jeg er en god venn? Ja, når jeg har tid. Jeg sier jo bestandig ja.
 

Møtte veggen

En gang ble livet for mye for Simon Flack. Han ble utbrent. Hva det enn betyr er det dette ordet som passer inn for å forklare hvordan han hadde det i 2006.
Han var 24 år gammel. Det verket, gjorde vondt. Ansvaret lå som en stor klump i magen. Likevel fortsatte Simon Flack, han presset på.
Forsto ikke alvoret.
– Jeg hadde vondt i magen når jeg kom på jobb. Jeg hadde ansvaret for internettbaserte billettsalg på nesten alt av kinoer i Norge. Det månedlige billettsalget var større enn Norsk Tippings nettsalg. Jeg jobbet 24–7. Og først skjønte jeg ikke hva problemet handlet om. Jeg følte meg fysisk dårlig hver gang jeg kom på jobb. Og når jeg kom hjem var jeg helt fin.
 

Byttet jobb

En gang ringte sjefen klokken fire om natten. Simon Flack hadde også ansvaret for alt av transaksjoner. Store beløp som noen ganger gikk helt skeis.
– Vi klarte å feilbelaste alle som hadde kjøpt billett til Harry Potter-premieren over hele landet. I stedet for 500 kroner, ble det 50.000 kroner. Folk skulle på ferie på denne tiden, det var rett før fellesferien. Vi klarte å rydde opp, men det var krevende. Et stort ansvar.
Blodtrykket var skyhøyt. Men om Simon Flack lærte noe av dette er en annen sak.
– Lærte noe? Jeg bare byttet jobb, så var alt greit. Jeg lærte vel ikke så mye annet enn at det ble en erfaring. Men nå forsøker jeg å holde meg i god form, jeg trener. Men jeg er jo redd for å bli utbrent igjen. Men jeg tror det handler mye om trivsel.
 

Janteloven

– Hva er drivkraften din?

– Drivkraft? Noen spør meg om det. Men som sagt handler mye om at jeg sier ja hele tiden. Jeg blir ikke drevet av noe, jeg blir lurt med på ting. Det er faktisk ikke alltid bevisste valg, Jeg bare havner midt oppi det og da er det bare å gjøre det beste ut av alt.

Simon Flack trives best i Norge. Den største forskjellen fra Australia er janteloven. Men den har egentlig spilt på hans side. Og ærligheten. Når man først blir kjent med en nordmann varer vennskapet. I Australia er det ofte med overflatisk.

– Forskjellen mellom Norge og Australia er først og fremst janteloven. I Norge skal man ikke strekke seg fram, ikke ta risiko. Jeg har klart å markedsføre meg selv, har aldri vært redd for å synes.

– Har janteloven virket til din fordel?

– Ja, den har vel egentlig det. Jeg ser mange mennesker som er utrolig flinke, men som føler at de har sin plass. Og ofte er de misfornøyde. I Australia heter noe lignende «Tall poppy syndrome». Barna lærer å ikke ønske for mye. At de har sin plass i samfunnet. Stikker man hodet fram, skal det kuttes av.
Simon Flack er ikke sånn. Han stikker gjerne hodet fram.

Artikkeltags