Gå til sidens hovedinnhold

Sikkerhetspolitikk og markedskrefter

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I E24 kunne vi nylig lese at TMH International etter planen skal overta Bergen Engines i løpet av året. Dette i seg selv er kanskje ikke det som vekker mest oppsikt, dersom man ikke går litt nærmere inn på hva dette betyr.

Når man da finner ut at TMH International er russiskkontrollert og at Bergen Engines er leverandører av motorer og vedlikehold til blant annet Kystvakten og vårt etterretningsskip Marjata, får dette straks en større betydning. Spørsmålet som må stilles er da om hvordan Norge ivaretar balansen mellom sikkerhetspolitikk og markedskrefter.

Grensen mellom næringsliv og sikkerhetspolitikk synes noen ganger å være ganske utydelig. Det er flere eksempler på at næringslivet ikke tenker sikkerhetspolitikk, og at det tilsynelatende er greit.

Det har tidligere vært mye skriving om at den tidligere marinebasen Olavsvern (i Tromsøområdet) var solgt til russiske interesser. Olavsvern, den største marinebasen nord for Bergen. Avhending av en slik base, en slik forsvars- og sikkerhetspolitisk kapasitet, til private aktører er en ting, men at disse aktørene er russiske stiller et stort spørsmålstegn med vurderingsevnen. Debatten har neppe lagt seg enda.

Nå seiler det tydeligvis opp en ny sak: Ivaretagelse av Kystvakten. Når den største leverandør av kritisk materiell (motorer) til deler av Forsvaret – her Kystvakten – tydeligvis tillates solgt til russiske interesser kan man igjen stille spørsmålstegn til vurderingsevnen her i landet. Spørsmålet er ikke blitt mindre når det viser seg at også vårt etterretningsskip Marjata har motorer fra Bergen Engines. En sak er at næringslivet tenker lønnsomhet og eventuell profitt. En annen sak er at det tydeligvis kan skje uten at norske myndigheter har et ord med i laget rent sikkerhetspolitisk.

Forholdet mellom Norge og Russland er for tiden ikke det aller beste. Om det ikke er iskaldt, så er det i beste fall lunkent. Det vil være naivt å tro at en viss økt aktivitet med russiske strategiske (langtrekkende) bombefly over Barentshavet, Norskehavet og Grønlandshavet ikke er et signal til Norge. Disse bombeflyene har faktisk også en kjernefysisk kapasitet. Dette kan heller ikke være en tilfeldighet. Det er nærliggende å se dette i sammenheng med utplasseringen av noen få amerikanske bombefly i Norge. Trening og samhandling er nødvendig og viktig i tillegg til å vise at Norge har en etablert sikkerhetspolitikk. Uansett begrunnelser fra både Norge og Russland for hva man gjør i denne sammenhengen, skaper det ikke et bedre forhold.

Det hele blir litt derfor litt paradoksalt når det på den ene siden hevdes at Norge har en etablert sikkerhetspolitikk og at det forsvarspolitiske samarbeidet skal ivaretas og man på den annen side tilsynelatende tillater at kritisk materiell av betydning for vår sikkerhet «flagges ut» til nettopp Russland. Da skal det ikke nevnes hvem som faktisk eier TMH.

At blant annet forsvarsministeren hevder at Bergen Engines ikke kommer under sikkerhetsloven, gir enda større grunn til bekymringer.

Har Norge kommet dithen at praktisk oppfølging av vår sikkerhetspolitikk må vike for markedskrefter? Da er myndighetene ute på farlige veier.

Kommentarer til denne saken