Duften av timotei

Apropos-bilde av Johan Votvik - journalist ved Meløy-kontoret til Avisa Nordland

Apropos-bilde av Johan Votvik - journalist ved Meløy-kontoret til Avisa Nordland Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Skråblikk

DET ER noe eget ved duften av hesjetørket timotei. Den finnes knapt nok lenger. For dagens bønder har ikke tid til å sysle med slikt. Årets mote er å pakke kufôret inn i rosa plast – innsauset i maursyre og klart til å bli fortært.

Tidene har skiftet, men jeg kan når som helt lukke øynene og hente fram minnene så levende som jeg ønsker å ha dem om det som nå er borte.

SOM HELGETURENE med pappa ombord i Salten Dampskipsselskaps lokalbåt «Rødøy», der vi søsknene fikk stå til rors med en dansende kompassrose som rettesnor når det ikke var fare for å gå på grunn. Rundturen fra Ørnes til innerst i Melfjordbotn og ytterst i Myken brakte oss til den ene vakre havna etter den andre. Folk på kaiene og i salongen, der vi kunne nyte rødbrus og middagsmat fra byssa. Fra veiløse gårder kom folk roende ut for å ta imot eller sende post, passasjerer og gods.

MANNSKAPET FORTALTE oss om dager med kuling og storm, som kunne komme som sluppet ut av en sekk. Her kunne kulingen fylle seilene til forrykende seilas for dem som elsket å ri bølgene, og uten nåde tvinge smekre nordlandsbåter til å kullseile. Dette havet som den ene dagen bød på livgivende føde, og den neste drakk grådig av tårene til dem som satt igjen med sorg og savn.

JEG FORETREKKER minnene fra slåttemarka – solbrune armer som svingte syngende ljåer og drev hesjepåler ned i den svarte molda, og kvinnenes latter mellom småpraten mens de raket sammen nyslått gress og svingte det med vante hender inn over hesjetrådene. Den svette fjordingen ante ikke at den snart skulle skiftes ut av tohjulstraktoren i en redskapsrevolusjon som etter hvert tvang de aller fleste småbrukerne til å la naturen ta tilbake det som møysommelig var bygd opp gjennom generasjoner.

TO HELE somre var jeg som ungdom slåttehjelp her i fjordtarmen familien min kommer fra. To somre med duften av timotei, som henger igjen i et duvende hav av minner jeg kan trekke fram når det skulle være.

Jeg bare elsker den duften.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags