Kulest i klassen

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

«Generasjon perfekt» kalles de, dagens oppvoksende slekt.

Skolegårdene er tilsynelatende fulle av utsultede treningsnarkomane ungdommer, som sitter hjemme hver eneste fredags- og lørdagskveld for å være best mulig forberedt til en ny skoleuke.

Alkohol er et ikke-tema, og ifølge det jeg har lest er alkoholen nå erstattet med mengder av antidepressiver.

For det tar nemlig på psyken å jage det perfekte 24 timer i døgnet.

La oss spole tiden noen år tilbake. La oss si 30 år, til tiden hvor jeg gikk på ungdomsskolen. Til en tid hvor dagens perfeksjonsjagende tenåringer ville hatt mildt sagt elendige livsvilkår. Den gang var det ikke spesielt kult å være flinkest i klassen. Snarere tvert imot. Man fikk juling av mindre enn det.

Det å sitte hjemme og lese hver eneste helg, hadde heller ikke gitt deg mange pluss i boka.

Jeg drakk ikke alkohol i tenårene, og kan skrive under på at heller ikke dette ble oppfattet som spesielt positivt blant mine jevnaldrende.

«Generasjon perfekt» ville rett og slett ikke overlevd 80-tallet.

For hvem var de kule gutta den gangen? Jo, det var gjerne gjengen som hatet all form for idrett, og som tilbrakte friminuttene på røykehjørnet og ga generelt blankt faen i skolen. Iført datidens antihelt-uniform: MC-jakke og stretchjeans, type steinvasket. Gjerne i kominasjon med spisse boots og fett, langt hår.

De kunne ikke vært lenger unna nåtidens definisjon av det å være populær. For i bunn og grunn er det jo nettopp det dette handler om: Hvordan være best mulig likt. Sånn har det alltid vært, men premissene er drastiskt endret.

Nå sier jeg ikke at jeg skulle ønske dagens tenåringer ga blanke i skolen, begynte å røyke og drakk seg fulle hver eneste helg.

Samtidig synes jeg det er trist at ungdomstida skal preges av stress og press som man strengt tatt får nok av i voksenlivet.

Det finnes faktisk noe midt imellom også.

Artikkeltags