Samler Bodøs største skoletalenter: – Vi er vel elever som er litt flinkere enn normalen

Kevin Jima Yobuta og Brage Fagerland Wallenius får ekstra utfordringer når de skal bygge luftputebåt på talentsamling.

Kevin Jima Yobuta og Brage Fagerland Wallenius får ekstra utfordringer når de skal bygge luftputebåt på talentsamling. Foto:

De kalles elever med stort læringspotensial. Nå møtes ekstra evnerike bodøelever i talentsamling. – Her får jeg litt mer utfordring, sier Kevin Jima Yobuta (12).

DEL

Mellom 10 og 15 prosent av alle elevene har et stort, men uforløst læringspotensial, ifølge Utdanningsdirektoratet. Det er ikke nødvendigvis de tradisjonelt skoleflinke, men kan like gjerne være de som tenker utenfor boksen, som stiller mange hva og hvorfor-spørsmål og som kanskje kjeder seg eller forstyrrer andre fordi de ikke får nok utfordringer.

– Vi kaller dem ikke de smarte eller flinke eller mest intelligente elevene, men talenter, sier Hedinn Gunhildrud fra Vitensenteret i Tromsø. Han sier at mange lærere får seg en aha-opplevelse når de får vite at det statistisk er fra én til tre talenter i hver klasse.

Senteret er ett av fire i Norge som har fått ansvar for å arrangere talentsamlinger.

Børge Mørkemo Karlsen (14) fra Saltvern og Trygve Joakumsen (13) fra St. Eystein skole (t.h.) er blant de første 22 elevene i Bodø på talentsamling i realfag. Elisa Fosshaug er fra Vitensenteret i Tromsø, som står bak samlingene.

Børge Mørkemo Karlsen (14) fra Saltvern og Trygve Joakumsen (13) fra St. Eystein skole (t.h.) er blant de første 22 elevene i Bodø på talentsamling i realfag. Elisa Fosshaug er fra Vitensenteret i Tromsø, som står bak samlingene. Foto:

Lettlærte

22 bodøelever fra 7. til 9. klassetrinn er på sin andre samling på Alstad ungdomsskole, der de er i gang med å bygge og programmere en luftputebåt.

– Vi er vel elever som er litt flinkere enn normalen. Lærerne mener at vi lærer litt annerledes enn de andre, sier Kevin Jima Yobuta (12) fra Rønvik skole om seg selv om de andre på talentsamling.
– Vanlig skole er innrettet for å utdanne så mange som mulig så fort som mulig og fokuserer ikke på individene, mener Brage Fagerland Wallenius (14) fra Alstad ungdomsskole.

Brage Fagerland Wallenius og Kevin Jima Yobuta finpusser luftputebåten som de både bygger og programmerer.

Brage Fagerland Wallenius og Kevin Jima Yobuta finpusser luftputebåten som de både bygger og programmerer.

Kjeder seg

Flere av elevene AN snakker med på talentsamlingen forteller at de ofte kjeder seg i den vanlige skolen. At de får beskjed om å gjøre hva de vil når de er tidlig ferdig med oppgavene de er satt til. Eller – noe de slett ikke liker – å bare gjøre enda flere av samme type oppgaver.

– Her føler jeg at jeg blir verdsatt. På den vanlige skolen virker det som at det er viktig å ikke skille seg ut, sier en.

– Den vanlige skolen er grei for det sosiale, men man lærer ikke så mye, sier en annen.

Undervisningssjef Tore Tverbakk sier at de gjennom talentsamlingene prøver å få tak i de elevene som ikke får utnyttet potensialet sitt i skolen i dag.

– I skolen er vi ofte opptatt av rett svar, men kanskje er det ikke bare ett svar som er rett, og kanskje er det mange måter å komme fram til et svar på. Kanskje er det like viktig å stille de kritiske spørsmålene, sier Tverbakk.

Maya Sofie Alstad (13) (t.v.) fra Bodøsjøen skole forteller at hun har hoppet opp et trinn i matematikk.  - Det burde vært et opplegg slik at vi får mer utfordringer på skolen, mener  Storm Solum Eriksen (13) fra Alstad ungdomsskole.

Maya Sofie Alstad (13) (t.v.) fra Bodøsjøen skole forteller at hun har hoppet opp et trinn i matematikk. - Det burde vært et opplegg slik at vi får mer utfordringer på skolen, mener Storm Solum Eriksen (13) fra Alstad ungdomsskole.

Elevene på talentsamlingen har søkt om å få være med, men lærerne har også vært involvert i utvelgelsen. Elevene får fire todagers samlinger i løpet av et år. Fra neste skoleår blir det samlinger også for elever fra 5. til 7. klassetrinn.

Oppdage elevene

Også lærerne kurses, for det er de som må lære å oppdage elevene, kartlegge dem og undervise på en måte som engasjerer.


Lærerne Silje Evjen og Lars Strandem fra Østbyen skole mener at det er en utfordring å løfte de mest evnerike elevene. Ifølge undervisningssjef Tore Tverbakk (t.h.) er talentsamlingene ern måte å nå dem på.

Lærerne Silje Evjen og Lars Strandem fra Østbyen skole mener at det er en utfordring å løfte de mest evnerike elevene. Ifølge undervisningssjef Tore Tverbakk (t.h.) er talentsamlingene ern måte å nå dem på.

– Klarer vi å nå én lærer, når vi hundre elever, sier Hedinn Gunhildrud.

Lærerne Silje Evjen og Lars Strandem fra Østbyen skole var på kurs i forkant av talentsamlingen. De sier at det er en utfordring å løfte de mest evnerike elevene.

– Vi har ikke tradisjon for at det er der vi setter inn støtet. Oftest er det de som sliter som får hjelp og støtte, sier Evjen.

– Kanskje har vi en elev på første trinn som er på tredje trinns nivå i matematikk, men vi har ikke tradisjon for at eleven kan få jobbe på det nivået, sier Strandem, som deltok sammen med andre lærere, PP-tjeneste og Innsatsteamet.

Elisa Fosshaug og Hedinn Gunhildrud underviser de unge talentene.

Elisa Fosshaug og Hedinn Gunhildrud underviser de unge talentene.

Gjemmer talentet

Hedinn Gunhildrud understreker at det viktigste må skje på skolene. Talentsamlingen er mer tenkt som en inspirasjon for elevene.

– Men er det mulig for lærerne å tilpasse undervisningen enda mer i en stor klasse?

– Ja, helt klart. Det trenger ikke å være så mye ekstra jobb. Det handler om metoder og teknikk som favner bredt, sier Gunhildrud.

Ifølge ham er noen av elevene klar over at de er talenter, andre er det ikke og har dårlig selvbilde. Noen har fysiske eller psykiske utfordringer som overskygger talentet. Enkelte kjeder seg og blir klassens klovn. Noen er i en gruppe der det ikke er kult å være smart og gjemmer talentet sitt.

Underpresterer

Elever med et stort læringspotensial kan også være skoleflinke, men det er mange av dem som underpresterer, mister motivasjonen og til og med dropper ut av skolen på tross av at de har et høyt potensial for læring, ifølge Utdanningsdirektoratet.

De kjennetegnes ofte ved at de, i større grad enn sine jevnaldrende

  • raskere kan forstå begreper innenfor «sitt område»
  • lettere kan se sammenhenger
  • kan tenke mer abstrakt og mer komplekst
  • er mer nysgjerrige
  • bruker lengre tid på utforskning
  • generelt sett er bedre til å konsentrere seg over lengre perioder
  • liker å spekulere rundt muligheter
  • kan utfordre læreren med en rekke «Hva om …?» type spørsmål
  • ikke tolererer gjentakende arbeid
  • vil raskt framover kan vise sterk motvilje mot å løse oppgaver de opplever som for lette eller lite motiverende
  • fortsetter til neste nivå gjennom iherdig innsats dersom de opplever et emne som interessant

De kan være svært emosjonelle, og selvbildet og selvfølelsen er ikke alltid positiv. Utviklingen av sosiale ferdigheter kan bli hemmet på grunn av søken etter likesinnede.

Forskning viser at de viktigste faktorene for underprestering er mangel på tilpasset opplæring, mangel på stimulering og utvikling av gode læringsstrategier og negative relasjoner til lærere og medelever.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

Artikkeltags