Solberg-regjeringen lovte tidenes samferdselssatsing da NTP-en ble lagt fram sist vinter. Nordland kunne glede seg over det meste:

  • Flyplasser i Bodø og Rana
  • E6 tunneler i Sørfold og Narvik
  • E10-satsing mot Lofoten og Vesterålen
  • Flere fiskerihavner

Planen seilte greit gjennom Stortinget i juni, men flere hundre tilleggsforslag ble uten motstand vedlagt protokollen. Da Erna's siste budsjett kom i forrige uke, lå alle de gode forslagene for Nordland fortsatt inne. Men hva sier den ferske Ap/Sp-plattformen om «vår» samferdsel? Egentlig ingenting! Hva betyr det?

Mest sannsynlig blir mange av Erna-forslagene for Nordland applaudert. Men trolig blir flere av dem skjøvet ut i tid. Den mest nærliggende forklaringen er at Ap/Sp-regjeringen har så mange kostbare forslag at det ikke er praktisk mulig eller tid til å presse dem inn i et allerede stramt budsjett.

Samtidig er flere av de gode forslagene for Nordland allerede finansiert. Det gjelder veiene og fiskerihavnene. Bygging forutsetter at de er ferdig planlagt og at villige entreprenører er klare med maskiner og arbeidskraft. Annerledes er det med lufthavnene. De er delvis avhengig av midler fra Avinor. Kraftig redusert luftfart under pandemien, gjør at det neppe finnes nok friske midler. Vi må også huske at det er kun Gardermoen som går med overskudd, resten av lufthavnene må i større eller mindre grad ha subsidier. Innvilgelse av krav om lavere luftfartsavgifter kan også redusere Avinors inntekter som skal finansiere bygging av nye lufthavner.

Også denne regjeringen vil støte på ca. 300 «gjerrige» toppbyråkrater i Finansdepartementet som har som hovedansvar å si nei til alle forslag som ligger utenfor budsjettrammen. Dermed blir mange gode ideer skutt ned, ivrige statsråder må gi etter og luske tomhendte hjem med «fete» lovnader fra valgkampen. For behovene kan bli mange i norsk økonomi, f eks:

  • Statsbudsjettene blir mye strammere
  • Kommuneøkonomien må styrkes
  • Nei til anbud på bane og redusert veikonkurranse
  • Mer kostbar jernbanesatsing på Østlandet
  • Reduserte fergetakster og lavere flyavgifter
  • Økende utgifter til eldrebølgen
  • Dyrere landbruksoppgjør
  • Betydelige miljøinvesteringer
  • Mange ulike krav fra fagdepartementene

Mange slike kostnadsdrivende tiltak vil gjøre det vanskelig å oppfylle samferdselssatsingene i Nordland. På den andre siden vil bordet fange; forslagene i NTP blir politisk vanskelig å komme seg unna så langt som de nå har kommet i den politiske beslutningsprosessen. Med så mange usikkerhetsmomenter er risikoen likevel klart til stede for at tiltakene kan bli mye utsatt i tid – til stor lokal frustrasjon.

Så kan vi konstatere at Nordland har fått to statsråder (Odd Roger Enoksen i Forsvarsdepartementet og Bjørnar Skjæran i Fiskeri- og havbruksdepartementet) – mer enn befolkningstallet vårt skulle tilsi. I tillegg er det tilsatt en tidligere LO-ansatt (Wegard Harsvik, opprinnelig fra Fauske) på Statsministerens kontor. Noen mener at slike ansettelser har betydning for større politisk innflytelse, i så måte skulle Nordland være begunstiget denne gangen. Etter min mening er betydningen av lokal tilhørighet i politikken mye overdrevet. Det er nok viktigere å ha gode og lønnsomme prosjekter innenfor vedtatte rammer og som har bred støtte – kanskje spesielt hos byråkratiet i det mektige Finansdepartementet.