Den nye byen ligger ikke på Langstranda. Den ligger fra sentrum ut til Nyholm Skandse. Det åpner for en helt annen medvirkning fra Bodøs befolkning. 

Musikkfestuka 2014.D'Sound på Nyholmen Skandse.
ca 1600 mennmnesker koste seg.

Musikkfestuka 2014.D'Sound på Nyholmen Skandse. ca 1600 mennmnesker koste seg. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KronikkEkspertteamet som nylig gjestet Bodø, overrasket mange da de la fram sine foreløpige refleksjoner om hvilke muligheter ny by – ny flyplass gir.

Borte var science fiction-aktige skisser av en en ny bydel på Langstranda, stappfull av teknologi. I stedet dominerte grønnfargen plansjene til de internasjonale byplanleggerne: Flere parker og lekeområder for barn, landbruk tett på byen og sammenhengende grøntkorridorer etter modell fra elveparken.

Kongstanken var å utvikle sjøsiden i sentrum og Rønvikleira til en grønn og mer kompakt by med strandpromenade og sammenhengende friluftsområder. Som teamet sa: vann har vist seg å være en viktig driver i et levende bymiljø. Dette endrer ny by - ny flyplass-prosjektet. Det flytter blikket fra Langstranda til sentrum, fra infrastruktur til omgivelsene der vi bor, fra teknologiske eksperter til Bodøs egen befolkning. Dette er ikke bare smart, men også grønt.

For veien til smart by går via grønn by. Samme dag som ekspertteamet la fram sine foreløpige tanker om Bodø, ble Oslo kåret til Europas miljøhovedstad for 2019. Juryens begrunnelse trekker blant annet frem Oslos arbeid med å åpne opp vassdrag og bekker, arbeidet med bilfritt sentrum og satsing på kollektivtrafikk. Sentrale samarbeidspartnere til Oslo kommune har vært kollektivselskapet Ruter og Turistforeningen.

Det er imidlertid ikke lett å bli grønn og bærekraftig. Noen byer har derfor grepet det nye mote-begrepet smart by med begge hendene i et forsøk på å hoppe over det grønne for å gå rett til det smarte. I praktisk politikk betyr en slik snarvei i mange tilfeller en overdreven tro på at teknologi skal gjøre den stadig mer presserende jobben med å skape bærekraftige og klimavennlige byer.

Som ekspertteamet kommenterte, bilbruken i Bodø ligner mer på den man finner i amerikanske byer enn det gjennomsnittlige nivået i Europa. Uten et tett og kompakt sentrum, med attraktive møteplasser som er mulige å nå med andre transportløsninger enn bilen, blir smart teknologi bare staffasje som ikke inngår i en større helhet. I et slikt perspektiv er det også god grunn til å stille spørsmålstegn ved tanken om at en ny flyplass og økt cruisetrafikk skal være aksen som gjør Bodø smart. Dessuten, er det dette unge folk tiltrekkes av?

Bodøs har nemlig samme utfordring som nær sagt alle byer med vekstambisjoner: å hevde seg i den globale kampen om å tiltrekke seg talenter. I tillegg har Nord-Norge særskilte utfordringer med å holde på ungdommen. Da trenger vi byer som er inkluderende og engasjerende.

Prosjektledelsen har en stor utfordring i årene som kommer: medvirkning fra «de egentlige ekspertene – byens befolkning», som ordføreren kaller det. Kommunen vet det selv; det er ikke bare å kalle inn til et folkemøte, slå på powerpointen og vente på horder av engasjerte borgere. Derfor er tanken om å ta inn sentrum og Rønvikleira besnærende. Den kan mobilisere til medvirkning fra oss som bor her på en annen måte enn førerløse biler og ny cargo-havn.

Dette er områder som folk kjenner og bryr seg om. Som de har eierskap til. Det skaper følelser og engasjement. Og det trenger vi. Ikke bare fordi det gir et rikere tilfang av ideer om innholdet i byplanleggingen. Men det gir oss muligheten til å trene på en åpen, kritisk og inkluderende debatt om Bodøs viktigste utviklingsprosjekt. Noen må kaste lys over paradoksene og dilemmaene, stille de ubehagelige spørsmålene og peke på hvem som faller utenfor når de store visjonene skal realiseres.

Ved å tenke grønn før smart, styrkes forutsetningene for at folk i Bodø blir med å legge premissene for prosjektet. Vi er alle enige om at teknologien ikke skal gi oss svaret på hvem vi skal bli. Bodø er på god vei til å lykkes. Dette skyldes ikke minst mange kloke grep fra kommunen, som å trekke inn internasjonal ekspertise og la dem tenke fritt. Så blir det neste steget å tenke selv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags