Synergiene som skapes fra AQUA AIRPORT er utallige. Har Bodø/Norge råd til å si nei til denne muligheten?

Av
DEL

LeserbrevProsjektsjef Irene Skiris negative kommentar på min alternative flyplass, er en "klassisk" reaksjon på ENDRING. "Det er fal'i det", sa Aukrust.

Irenes svar kom etter at Trude Landstad i Avisa Nordland forstod potensialet i "AQUA AIRPORT" og publiserte dennes visjon.Hvilket resulterte i at mine tidligere henvendelser/beskrivelser til prosjektlederen måtte besvares.

Kjære lesere, pressens makt i et demokrati er avgjørende for demokratiets utvikling - ellers hadde dette mitt "ALTERNATIVE FLYPLASS"  aldri blitt offentliggjort for Bodøs befolkning.

Irenes hovedargument i sitt tilsvar baseres på generelle "floskler"som:

1. Vi & Avinor får hele tiden henvendelser, henvendelser vi ignorerer.

2. Men vi ( Irene & Co) er opptatt av smarte & grønne løsninger ( noe vi alle er).

Da spør jeg; hvor er disse grønne løsninger og hvilken innflytelse får de i den nye prosjekterte flyplass? Er de presentert for bystyret?

3. Ennvidre sier Irene: Skulle vi (det må bety flyplass-prosjektgruppen) involvere oss i denne "Sandmælske Visjon", eller skulle vi heller si "Sand- djævelske Visjon" så betyr det forsinkelser.

Hvordan, kan en slik uttalelse gjøres når nettopp "Click-On Scaffolting System" reduserer produksjonstiden for en "Mega- Mær" med minst 50 % - som for alle 180 mærder vil bety en byggetid på max ett år. Fordi:

*Å bygge i vannet krever ikke arkeologiske utgravninger, eller spregning i naturen.

* Å bygge i vannet frigjør landarealetil bo-& by- utvikkling, hvilket indirekte betyr at prosjektert flyplassareal frigjøres til utvikling, et areal verd over 1 milliard kroner, som kommer skattebetalerne til gode.

* Å bygge i vannet betyr at Bodøs befolkning selv bestemmer hvor flyplassen skal ligge.

* Å bygge i vannet betyr at Bodøs bystyre har et alternativ, noe de ikke hadde ved sin votering basert på vedtak formulert av Nasjonal transportplan.

Irene må nå akseptere at det finnes et alternativ som Bodø bystyre kan votere over, et alternativ de før ikke hadde. Alternativet er at tidsmessig så er de 180 LAKSEMÆRENE under flyplassen (3000 x 150m ) - som også er "Flyteelementene" -  ferdig i løpet av ett år. Tilsvarende det som bygges over. Nettopp, dette er "visjonens" utrolige konsekvens. Mærene er "fundamentet" for det som kommer ca 6 meter over; rullebanen som blir "taket", og i mellom kommer parkering, fiskefabrikker og flyplassfunksjoner.

Realismen i visjonen brukes  som argument mot endring. Dette er ett historisk klassisk eksempel på motstand mot endring. Når så skaperen  av "Norges Oljeformue ", dr. Tech. T.O. Olsen, som for ca 50 år siden konstruerte en HITECH  betong-plattform-struktur-teknologi  ned til  300 meter dyp - som muliggjorde ekstreme konstruksjoner med skapelsen av "CONDEEP"-plattformene, nå er partner i dette prosjektet,  så burde prosjektlederen i all ærbødighet lytte.

T. O. Olsens ingeniørselskap,  skaperen av dette eventyret, skapte for folket en VISJON, Stortinget aksepterte .

NETTOPP dette, at INGENIØR-STANDEN  fikk råde - ikke politikere og kommunale byråkrater  (de  skjønte ikke potensialet) -  er årsaken til Norges rikdom  i dag.

Når så Reforcetech, kanskje verdens ledende firma på "fiberbetong", er involvert, så skapes det konstruksjoner  i saltvann, som ikke ruster. Den konstruksjon er den største "betongskapelse " siden Romertiden.

Denne realitet er like oppsiktsvekkende som Condeepene var på sin tid. Lar man nå igjen teknologi-standen råde, så kan  denne   "visjon" revitalisere Condeepens suksess, da med motsatt kostnads-struktur. 

"Mæreierne som høster av fellesskapets resurser betaler BODØS  AQUA AIRPORT, ikke ved skattlegging, men HI-Tech. -investeringer som nedbetales på noen år.

A. De kjøper mærene  med 20 % rabatt fra dagens off-shore pris.

B. AQUA GROUP produserer mærene til halv pris, resterende 30% går til finansiering av AQUA AIRPORT.

C. Siden disse mæren gir eierne hele 20 % besparelser/kg produsert laks (da ikke  innberegnet verdien av slank laks) så bekrefter dette at begge parter, Bodø & Mæreierne, tjener milliarder på den synergien flytende flyplass skaper.

QUA-AIRPORTEN  kan bli  ett nytt, norskt "HI-TECH"- eksporteventyr, idet verden innen 2050 trenger ca. 20.000 nye  flyplasser og sjømatproduksjonen må økes fra dagens 8 % av all menneskeføde til 50 %  innen den tid. Kanskje 30, eller 300, eller 3000 av disse aqua-airporter skulle komme fra Norge, fra  Bodø, eller, Kristiansund, eller...?

Ærede lesere; min visjon for deres by er  MAXIMAL utnyttelse av  POTENSIALET. Et potensiale som skal komme  beboerne til gode, ikke et foreldet byråkrati som kun beskytter sine egeninteresser.

Med denne introduksjon skal jeg eksponere for beboerne følgende ekstreme fordeler denne konstruksjon har:

A. Min HYSOLAR verdenspatent, som gir 912W/m2  gjør alle funksjoner på flyplassen grønne, ja, fremtidens  El-fly kan lades av solen her. Bygges det en 3000 mx150 m lang og bred flyplass, med 2 rullebaner med et 10 m skrånende  "solgjerde" rundt, produseres ca 60 mill KWt/året, som kan 3-dobles med solpark, istedenfor en tredje rullebane.

B. Rullebanen har "gulv- varme", sneen smelter om vinteren, her måkes ikke. 1 m2 av HYSOLAR-areal varmer opp ca 8000l /året vann til over 90 grader C.

C. Uten  min verdenspatenterte  HY-SOLAR -teknologi , som styrer og produsere flyplassens  EL- & H2O-energi, så ville driftskostnadene mangedobles.

* Sol- investeringen koster halvparten, gir 6 ganger mer energi og er derfor nedbetalt på ca 5 år, ikke ca 20 år som i dag.  

* HSC-enheten, som renser fisken og menneskenes kloakk fra flyplass, fly (og byen) til naturlige "nitrater", så  skapes det verdifull naturgjødsel. 

* Videre forskning hvor man fusjonerer  dette med  encellede grønnalger og massiv varmeenergi  fra HYSOLA , mixet  med CO2 fra  flyenes "rusegrop" og noko attåt, så skapes det proteiner/ maritime oljer uten at krillen utryddes.

* Å spise "palme-olje" laks som indirekte forårsaker urskoghogst, kan  derfor snart - med denne flyplass - opphøre.

D. I dagens mærer  okkuperer ca 5 laks 1m3 med vann. Stillestående laks=fet laks.

* Under denne flyplass er det 180 mærer med 51 m diameter som også får innstallert  8 stk. "Motorveier" for laks.

*.Dette gjør at daglig får all laks i hver  mær 1 times hard  svømme-trening, i et system ennu ikke offentliggjort.

* Ikke bare det, hver laks blir merket og registrert hvor langt den svømmer i sitt liv.

E. AQUA AIRPORT er neste generasjond, fremtidens mærer, hvor alt skjer konsentrert i en unik, "grønn" material og energi- teknologisk matrix, som skaper synergier som drastisk reduserer kostnader og totalt isolerer driften fra ytre naturpåvirkninger. Mæreiere som kjøper sine "Oktagoner" vegg i vegg med 180 andre (3 km) kan med sine naboer skape en industriell  produksjonseffektivitet i en dimensjon som vil revolusjonere lakseoppdrett.

* STØRRELSEN er ikke allt, det er de andre intelligente  elementer, nevnt over, som skaper suksessen. Nettopp derfor inviteres eksisterende mæreiere på dette tidspunkt til den vidre detaljskapelsen av funksjonen i visjonen.

* Mæreierne må forstå: AQUA FLOAT har skapt en ny generasjon/dimensjon "Offshore"- konstruksjoner, til "Onshore"-priser. Vi har utviklet, mer enn fundamentet for fremtidens "Fish farming". Tidlig inntreden i funksjon og driften av det hele, hvor energi, vann, avfallshåndtering, produksjon og forsendelse er ivaretatt, vil raskt gi økonomisk uttelling.

E. Idag transporteres laksen fra Vestlandet til Gardemoen, som med repakking etc. koster 8 til 10 Kr/ kg. Et forurensende idioti som nå kan opphøre.

* På AQUA-flyplassen pakkes og sendes laksen fra samme lokasjon da på AIR -PALLER,  en ny Europall som kun veier 6 kg (ikke ca 25 kg som dagens  CO2 -forurensende  trepaller). De brenner ikke, er vanntette og 100 % resirkulerbare.  

*Skiftes alle ca 5  mill paller i Norge tilsvarer det årlig at 100.000 trær ikke kuttes .

* Etter 5 år er alle paller skiftet ut. Reduksjonen i trevirke og diesel blir ca:35.000 tonn CO2, eller forurensingen fra ca 6600 biler. For Europa tilsvarer dette 660.000 biler.

* Mær-industrien kan med denne flyplass være akselratoren for utskifting av verdens trepaller (plastpaller er mer forurensende).  "Patentet" er mitt, og  konsekvensen kan bli at det bygges minst 50  små pallefabrikker i Norge,  hver med 1 mill enheter i året.

Synergiene som skapes fra AQUA AIRPORT er utallige. Har Bodø/Norge råd til å si nei til denne muligheten?

Artikkeltags