I et innlegg i Klassekampen 6. februar klager sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) over at samene ikke blir hørt og ikke får medhold i alle saker i den nordlige landsdelen.
Er det ikke på tide at sametingspresidenten tar inn over seg at samene er en integrert del av befolkningen, med ansvar og plikter som resten av befolkningen.
Sametingspresidenten må slutte å klage og heller ta konsekvensen av det folk flest vet og som på en illustrerende måte kommer til uttrykk i en leder i den samiske avisen «Sagat» 30.11.13:
”.. vi (tror) at det er positivt at det samiske samfunnet tar en debatt både om ILO-konvensjonen og andre internasjonale regler som gjelder statens forhold til urfolk. Sammenlignet med andre urfolk, lever samene i Norge et luksusliv, både materielt og med hensyn til menneskelige rettigheter. ...., samefolket i vårt land fremstår like livstrette som alle andre søkkrike og overmette nordmenn. ..”.

I lederen uttales det ikke direkte, men mellom linjene kan en lese at den samepolitiske eliten oppleves utad som privilegerte hyklere. For min del vil jeg minne om at det går ikke an å forvente en tilværelse med permanente etniske særordninger og politiske og økonomiske særrettigheter i et demokrati.
Regjeringen har som kjent, fremmet et lovforslag om plikt for kommuner og fylkeskommuner å konsultere Sametinget og «samiske interesser». Blir lovforslaget vedtatt, kommer det til å forandre den politiske hverdagen for alltid, hvor hemmelige forhandlinger tar over for demokratiet. Den politiske eliten påfører befolkningen nordenfjells en tilværelse som den ikke selv kommer til å leve med.
Hvis da ikke kommune- og fylkestingspolitikerne setter foten ned og sier tydelig fra til eliten i hovedstaden om at det må bli slutt på forskjellsbehandling av innbyggerne med bakgrunn i etnisitet og avstamning. Kommune- og fylkestingspolitikerne trenger ikke hjelp fra Sametinget for å ivareta innbyggernes interesser og utvikle landsdelen.
Dessuten: Reindriftsnæringen som sysselsetter en stadig mindre del av den samiske befolkningen, kan ikke forvente at resten av befolkningen skal tilpasse seg deres behov til enhver tid. Nåværende driftsform er ikke økologisk eller økonomisk bærekraftig i dag. Argumentet om at det vil rette seg ved å avblåse planer om gruvedrift og vindmølleparker, annen industriell virksomhet og samfunnsnyttig infrastruktur, holder ikke.
Reinen finner seg til rette ved og under kraftlinjer og tekniske installasjoner i sin nærhet og beveger seg langs trafikkerte veier med den største selvfølgelighet, ofte med en snartur innom private eiendommer, hager, ja endog kirkegårder.
Dagens reingjetere bruker i dag kraftige snøscootere, og om sommeren brukes terrengmotorsykler og ATV-er, droner, fly og helikopter. Flytting til og fra sommerbeite foregår i økende grad med semitrailere.
Klimaforandringene og nedbeiting fører til at dagens reindrift minner mer om fjøsdrift uten tak. Argumentet om reinen som kulturbærer og samisk reindrift som kulturarv, holder heller ikke.
Glansbildet av en reindriftssame i kofte som kjører rein i band, er og blir et forvrengt bilde av virkeligheten. Jeg har intet imot at reineierne tar i bruk moderne hjelpemidler i sin virksomhet så sant det fremmer økologisk bærekraft og dyrevelferd.