Ideen om likhet for loven er over 2000 år gammel og går tilbake til Aristoteles sin tid. Prinsippet er nedfelt i flere menneskerettighetserklæringer og i den norske Grunnloven. Dette grunnleggende, verdipolitiske tankesettet innen rettsteorien, ser Sametinget glatt bort fra i sitt plenumsvedtak «Sametingets rolle i rettsprosesser, rettshjelp og samisk rettssikkerhet» den 11.3.21.

I dette vedtaket som blant annet ble støttet av NSR, Ap og Sp, kreves det at samer som er involvert i rettsprosesser skal gis en særbehandling (selvsagt ment i begunstigende retning): dvs. at en skal fravike prinsippet om likhet for loven.

Argumentasjonen for dette fremmes i en flom av samepolitisk motiverte floskler (høystemt, men innholdsløs tale). Her er noen smakebiter: «Rettssystemet er i liten grad bygget på samisk rettsforståelse eller regler som springer ut av det samiske samfunnet»…. «Videre må samiske sedvaner og rettsoppfatninger synliggjøres og i økt grad vektlegges av både myndigheter og domstoler.»…. «Rettsavgjørelser har blitt fattet uten forståelse og respekt for samisk kultur og samfunnsliv, og uten at etablerte samiske rettigheter, sedvaner og rettsoppfatninger har blitt respektert

Noen kommentarer til dette:

1. Det finnes ikke noe som kan omtales som «samisk rettssikkerhet». Det som finnes er rettssikkerhet for samer, på lik linje med den øvrige befolkningen i Norge.

2. Sametinget bruker formuleringen «samisk rettsforståelse». Hva som skiller den angivelige samiske rettsforståelsen fra rettsforståelsen til den øvrige befolkningen i Norge har Sametinget aldri fortalt noe om.

3. Sametinget bruker formuleringen «samiske rettigheter.» Det som Sametinget sikter til er i stor grad begunstigende særrettigheter som samene skal bli eller er blitt tildelt, i tillegg til de rettighetene som samene i Norge har, på like linje med de øvrige norske statsborgerne.

4. I saksdokumentet røres krav om samepolitiske særrettigheter i hop med krav om særbehandling i domstolene. Det virker som om Sametinget ikke forstår at det ikke tilligger domstolene å beskjeftige seg med å innfri samepolitisk, motiverte krav, fra for eksempel Sametinget. Slike krav er det som kjent Stortinget som tar stilling til.

Sametinget ønsker å gi partshjelp til samer som fører sin sak i rettssystemet. Dette innebærer at en same vil kunne få både juridisk og økonomisk hjelp fra Sametinget om vedkommende fører en sak mot for eksempel en eller flere ikke-samer, mens ikke-samen (e) ikke vil ha en slik mulighet til støtte fra det offentlige. At dette innebærer en forskjellsbehandling i rettsprosesser, burde være lett å forstå.

Det ble også vedtatt at «Sametinget ber om at Stortinget endrer vernetingsreglene, slik at flere samiske saker fra hele landet vil bli behandlet i den nye foreslåtte rettskretsen i Indre og Østre Finnmark tingrett»

Her blir det bedt om at denne domstolen skal fungere som en særdomstol for samer som får sin sak prøvet i rettssystemet; altså at det skal opprettes en slags samedomstol.

Det vil i så tilfelle være noe helt nytt i norsk rettshistorie og en begynnende oppsplitting av domstolssystemet etter etniske og avstammingsrelaterte skillelinjer. Om så skjer, vil det være en skremmende- og skadelig utvikling.

Og hvem skal avgjøre hvem som er for same å regne og dermed kan nyte godt av den begunstigende forskjellsbehandlingen som Sametinget anbefaler? Skal dette avgjøres i det ordinære rettssystemet eller må det opprettes en egen særdomstol som har «forståelse og respekt for samisk kultur og samfunnsliv,»; altså et organ som fungerer som de organene en hadde i Sør-Afrika under apartheidtiden, som avgjorde om en person kunne bli sett på som hvit eller ikke?

At EDL tar avstand fra et slikt tankesett og vil motarbeide en innføring av slike rasediskriminerende ordninger innen rettsvesenet og i rettsprosesser er innlysende.