Jeg har sett litt på hvem som er kandidater ved sametingsvalget i år og gjort noen interessante observasjoner.

Samtlige sametingspresidentkandidater til partiene Nordkalottfolket, Norske Samers Riksforbund (NSR), Ap og Sp bor i en by. (Herunder må også nevnes at både lederen og nestlederen i NSR bor i Tromsø.) Opptellingen min viser også at 31 % av kandidatene bor i en by. Hvor mange av de andre som bor i et kommunesenter eller i tettbygde strøk, har jeg ikke talt opp.

Dette er et synlig resultat av en økende urbanisering i sammensettingen til Sametingets valgmanntall. I 2019 var omkring 18 000 personer innmeldt i Sametingets valgmanntall. 38 % av disse bodde i byer og bare 29 % bodde i de samiske kjerneområdene (Kautokeino-, Karasjok-, Tana-, Nesseby-, Porsanger- og Kåfjord kommune). Det samiske elektoratet blir en stadig mer urbanisert gjeng.

Jeg fant også ut at 20 % av kandidatene til sametingsvalget er folkevalgt eller vararepresentant til et folkevalgt organ. (Omkring 0,5 % av de stemmeberettigede ved et stortingsvalg, er innmeldt i Sametingets valgmanntall.)

Det hører med herunder å opplyse om at 1 minister, 3 stortingsrepresentanter fra Finnmark og i alle fall 1 stortingsrepresentant fra Troms er innmeldt i Sametingets valgmanntall, og at både fylkesrådslederen og nestrådslederen i Troms og Finnmark fylkeskommune, samt at en rekke fylkestingsrepresentanter der er innmeldt i dette manntallet. I tillegg er en rekke ordførere medlemmer i det samme manntallet.

Den politiske makten og innflytelsen i de ordinære folkevalgte organene og hos myndighetene ellers, øker og øker for dem som er innmeldt i Sametingets valgmanntall. Samtidig ser en at sametingssystemets makt og innflytelse vokser og vokser.

Jeg for min del synes at det er forkastelig når urbaniserte, velintegrerte, velutdannede og ikke-marginaliserte medlemmer i Sametingets valgmanntall, påberoper seg særrettigheter og politiske privilegier som er listet opp i ILO-konvensjon nr. 169.

Denne konvensjonen er et folkerettsdokument som uten tvil er opprettet for å ivareta interessene til avsondrede og marginaliserte mennesker og ikke til velintegrerte og velstående mennesker, slik som medlemmene i Sametingets valgmanntall bevislig er. Dette siste, særlig sett i et globalt perspektiv.

Jarl Hellesvik