Steffensen refererer til åpningen av årets Hamsun-dager, hvor sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen ifølge Steffensen «tok et kraftig oppgjør med Hamsuns omtale av samene i Markens grøde». Jeg var ikke selv til stede på Hamsun-dagene, men reagerer på måten Steffensen framstiller Hamsuns roman på i innlegget.

Steffensen leser romanen som en koloniseringsroman, og det er særlig to ting han reagerer på: Reinen og reindriften er fraværende i romanen, og mens samene «reduseres, usynliggjøres og umenneskeliggjøres», «lovprises og idealiseres» nybyggeren Isak. At nybyggerbonden «lovprises og idealiseres» er kanskje ikke så rart når romanen er en koloniseringsroman. Det er dessuten verken riktig at Hamsun usynliggjør samene, eller at reindriften er helt utelatt: I begynnelsen av romanen hører vi om samer som driver reinen sin i området, og på slutten leser vi at samene, som alt taler for hele tiden har vært i området, også før Isak kom, begynner å gå utenom stedet.

Selv fordrivelsen av samene er med andre ord med i romanen, og den observante leser vil nok la den sette nybyggerfortellingen i kontekst. Det er imidlertid ikke reindriftssamer Hamsun lar nybyggerne konfronteres med i det daglige, men omvandrende samer som ikke har rein og må tigge og stjele for å overleve. Kanskje viser det, slik det har vært foreslått, at Hamsun ønsket å usynliggjøre konflikten om bruken av jorda. En annen mulighet er at han ikke ønsket å ta stilling mot reindriftssamene i brukskonflikten ved å fronte den fra nybyggernes perspektiv i en koloniseringsroman. Av en omtale han har skrevet, vet vi nemlig at han hadde lest Johan Turis bok om samene og reindriftsproblemet og at han hadde god innsikt i og stor forståelse for samenes problem.

Det er flere nedsettende karakteristikker av samene i romanen, også rasistiske. Vi reagerer med rette på disse. Men dette er en roman, fiksjon, og det forfatteren lar en fiktiv person si eller tenke, eller en forteller fortelle, er ikke nødvendigvis noe forfatteren selv står inne for, eller verket som helhet uttrykker. I Markens grøde inngår de nedsettende karakteristikkene av samene i Hamsuns portrett av et fiktivt nordnorsk nybyggersamfunn på 1800-tallet med sine tids- og kulturbestemte verdier, idealer og fordommer.