Enorme summer går tapt når det er vanskelige kjøreforhold i Salten

Foto:

DEL

Samfunnet taper årlig over 90 millioner kroner på forsinkelser som følge av dårlig vær og føre på fjellovergangene i Nord-Norge. Det viser en analyse Nordlandsforskning har utført for Statens vegvesen.

– Sju av disse 90 millionene kommer av at det har vært vanskelig kjørefold over Saltfjellet, der fjellet har blitt stengt, viser forskningen.

Utsatt strekning

Undersøkelsen omfatter 17 av de viktigste høyfjellsstrekningene i landsdelen, og viser kostnader ved økt transporttid knyttet til stengning, kolonnekjøring og redusert fart som følge av dårlig framkommelighet vinterstid.

Analysen omfatter bare de direkte samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av økt transporttid.

– I tillegg kommer tap i verdi på forsinket gods, som for eksempel redusert pris for fersk sjømat og andre kostnader som følger av at transporten blir forsinket, står det i rapporten.

Femte verste

Når det kommer til tidskostnader totalt er strekningen E10 Bjørnfjell den mest utsatte med et beregnet tap på over 20 millioner kroner i året. Strekningen E6 Saltfjellet kommer her på en femteplass med tap på sju millioner i året.

– 45 prosent av kostnadsandelen gjelder tyngre kjøretøy. Når det gjelder tidskostnader for stengt fjellovergang taper Saltfjellet nest mest med 4,3 millioner kroner i året, viser rapporten.

Belastning

Det er strategisjef Unni M. Gifstad i Statens vegvesen Region nord, som har bestilt rapporten fra Nordlandsforskning.

– Vi vet at stengning, kolonnekjøring og vanskelige kjøreforhold vinterstid er en belastning både for folk, næringsliv og samfunnet for øvrig, men kostnadene har aldri tidligere vært konkretisert på denne måten, sier Gifstad.

– Vi har ganske mye kunnskap om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved køer i storbyer, og nå har vi også fått bedre kunnskap om et område som er spesielt viktig for oss i nord, sier Unni M. Gifstad.

Tiltak 

Analysen viser de samfunnsøkonomiske kostnadene ved dårlig framkommelighet på vinterstid i nord.

– Vi kan ikke investere oss bort fra vinteren. Vi vil fortsatt ha mye vær og fjell i nord, og vi kan ikke bruke mange milliarder på å bygge tunneler alle steder der vinteren skaper problemer. Aktuelle tiltak kan være belysning, ekstra strøing, grøfter og eventuelt breddeutvidelser som kan bedre framkommeligheten, sier Gifstad.

– Analysen forteller oss at å satse på tiltak for å bedre framkommeligheten vinterstid kan være god samfunnsøkonomi, og dette er noe vi i Region nord vil ta med oss inn i arbeidet med Nasjonal transportplan, sier strategisjefen.

Artikkeltags