Gå til sidens hovedinnhold

Så – vitenskapen er avgjort?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

António Caetano de Abreu Freire Egas Moniz mottok i 1949 Nobelprisen i Fysiologi/Medisin for sin oppdagelse av den terapeutiske verdien av lobotomi ved visse psykoser. Sitat Store Norske Leksikon:

«Ut fra den behandlingshverdagen man sto overfor i 1940- og 1950-årene, før nevroleptika kom i vanlig bruk, anså mange psykiatere at inngrepet hadde positive virkninger. Men det fantes også psykiatere som hele tiden tok avstand fra metoden. I 1980- og 1990-årene ble det mye debatt om de etiske aspekter ved denne metoden. Debatten førte til at Stortinget i 1996 ga et tilbud om en billighetserstatning til personer som hadde blitt lobotomerte. Flere hundre lobotomerte fikk da økonomisk erstatning.»

Dette viser at en nobelpris ikke uten videre borger for at vitenskapen er avgjort. Men meningsutveksling, både mellom fagfolk, menigmann og politikere gjorde at man etter hvert fikk stoppet denne praksisen.

En slik debatt ser imidlertid ut til ikke å kunne finne sted i dagens Norge. Nå har vi et debattklima som stopper enhver diskusjon som kritiserer dagens politisk godkjente «sannheter».

I klimadebatten er det lagt lokk på meningsutveksling – «vitenskapen er avgjort», blir det hevdet fra meningspolitiet. Meningsterroren følges opp av aktivister, aktivistforskere, media, politikere og byråkrati. Akademia er nå fylt opp med massevis av lønnsmottakere som har sitt levebrød direkte knyttet til at klimahysteriet og at den tilknyttede økonomiske revolusjon fortsetter så lenge skatteinngang, statsfinanser og oljefondet kan betale. Ikke bare naturvitenskapelig, men i aller høyeste grad også samfunnsvitenskapelig og tilhørende politisk drahjelp til disse prosessene er helt vesentlig.

For å beskytte denne tilværelsen er det over tid, og gjennom en sosial tyngdekraft av egeninteresser, dannet et nærmest klimafascistisk forsvarsverk som gjennom no-platforming, yrkesforbud, hets og trakassering skal skape frykt og skremme bort alternativ kunnskap som kan lede til avsporende konklusjoner for den pågående revolusjon. Dette er ingen konspirasjonsteori, det er rene observasjoner vi ser hver dag og representerer en revolusjon både i økonomi og politiske verdier vi nå er vitne til. Den tradisjonelle, vestlige vitenskapelige frihet, mangfold og stimulans for pluralisme i akademia er erstattet av sterke autoritære strømmer som krever enhet og ensretting med sterke fronter mot frihet i forskning, skrift og tale. Åpenbare fascistiske strømninger er tilbake, denne gang kledd i grønt.

Hvor lenge skal det fortsette slik?

Man kan i virkeligheten aldri gå ut fra at «vitenskapen er avgjort».

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.