Gå til sidens hovedinnhold

Så trist at politiet må bruke ressurser på uansvarlige studenter!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har hatt sympati med unge/studenter som har bl.a. har hatt veldig liten sosial kontakt i den pågående Corona-pandemien. De har jo også sikkert hatt bekymringer om mange ting når det gjelder studier og framtida for øvrig. Og veldig mange har kjent på ensomhet og hva dette fører med seg av psykiske/fysiske påkjenninger.

Dette er bare trist og leit. MEN-sympatien har begynt å dale når vi opplever total ansvarsfraskrivelse av «voksne unge» studenter: Maken til arroganse av anbefalte smittevernregler skal man lete lenge etter! Det får være grenser for festing og sammenkomster i den situasjonen Bodø-samfunnet nå er i! Jeg tenker at på disse festene kanskje ikke munnbind, håndvask og anbefalt avstand er i fokus når det lir mot morgen, alkoholkonsumet har økt for mange (ikke alle) i løpet av kvelden/natten, og politiet må rykke ut til festbråket, eller tar jeg feil?

Så trist at politiet må bruke ressurser på uansvarlige studenter! Hva rører seg i hodet på disse? Jeg tenker ikke på hva som skjer på en «langtkommet» fest, men hva er tankegangen FØR festen begynner? Snakker man om det som er anbefalt for å begrense smitte, eller er det bare «tut- og kjør, vi glemmer smittevern og at vi kan smitte andre» for å kunne feste? Noen glimt av det vi har levd i på andre året som samfunn må vel ha festet seg hos noen av festdeltakerne? Om enn langt bak i hukommelsen. De fleste av oss i bodøsamfunnet har forsøkt å etterleve restriksjoner for å begrense spredning, vist solidaritet med hverandre for å begrense smittespredning, fulgt smittevernrådene fra dyktige og kloke veiledere for å begrense økt smitte. Mange flere enn vi aner har kjent på ensomhet og lengsel etter sosialt fellesskap. Det gjelder enslige, barn og unge, naboer, venner og familie, kollegafellesskap, OG studenter. Familier, barn og unge har avstått fra å besøke nær familie/venner i to viktige høytider (2019–2020) fordi reisen utenfor kommunen ikke har vært nødvendig/viktig. De aller fleste har solidarisk stilt opp for at smittespredning skal minimaliseres og brukt sunn fornuft.

Det viktigste: barn har vært avskåret fra fysiske møter med nær familie og besteforeldre. De har blitt fratatt viktige opplevelser og gode minner. Dette setter spor. I så henseende har nok foreldre hatt en stor utfordring for å trygge barna at denne pandemien vil gå over, men vi vet ikke når og har måttet være kreativ, og har ofret mye. All honnør til dem!

Og så opptrer disse studentene som barnehageunger,» vi er så lei, det er så kjedelig ..."og så arrangerer de heller fest i HVER etasje i to av de fire blokkene i Mørkvedlia studentpark!

Dette vitner om total ansvarsfraskrivelse! Det er et paradoks at disse framtidens samfunnsaktører allerede nå viser tendenser til «at det ikke er så nøye med naboen, bare. jeg blir tilfredsstilt, og at alle andre blir syk, trenger jeg ikke å ta så tungt.» «Skjøtt dæ sjøl og skit i andre». Det er skremmende! Det er å ønske at studentene i fellesskap tar dette på alvor, men er det for mye forlangt? Her tenker jeg at Studentersamfunnet kan spille en rolle.

Ansvaret ligger ikke i naboskapet, men hos studentsamskipnaden som eier boligene og ikke minst hos studentene sjøl. Det er kanskje ikke et «Covid-19-fenomen»-men noe vi vil oppleve også når nye studentboligkomplekser invaderer etablerte boligområder? Det er med beklagelse å melde: troen på at studenter i «studentgettoer» tar hensyn til naboer er betydelig svekket, det har festingen i Mørkvedlia studentboliger klart bevist!

Sissel oppi lia

Kommentarer til denne saken