Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Beiarhytta AS tapte rettssak i Lagmannsretten og må betale til sammen ca. kr 650 000 til hyttekjøpere. Så ille kan det gå, til tross for at Beiarhytta hele tiden har vært en pådriver for å ordne opp i reklamasjonsforhold.
I Forbrukerkjøpsloven står det at selger har rett til to utbedringsforsøk, og hvis disse nektes av kjøper, så mister kjøper rett til prisavslag og erstatning.
I e-post av 28 juli 2021 legges det frem en liste over mangler Beiarhytta tilbyr seg å rette. Denne er basert på kjøpers liste over reklamerte punkter med unntak av ting som ikke omfattes av elementleveransen. Kjøper hevdet listen var mangelfull, da den ikke omfattet oppretting av hytta mv. da de mente at Beiarhytta skulle levere et ferdig råbygg (uten tak) etter Bustadoppføringsloven Dette tapte kjøperne på i Tingretten, der det ble fastslått at det var en vareleveranse etter Forbrukerkjøpsloven. Dette betyr at det var urettmessige krav som ble stilt. Denne uenigheten er grunnlaget for at Beiarhytta hele tiden har blitt nektet å utbedre feil.
Lagmannsretten gir kjøperne medhold i at selgers liste var mangelfull med spesiell vekt på at det ikke var med etterspikring av asfaltplater i horisontale og vertikale linjer for bedre avstivning av hytta. Det er slik at på dette tidspunktet så var det ikke reklamert på dette forholdet. Dette kom opp som ett punkt i en annen rapport flere måneder senere. Dette betyr at Lagmannsretten mener at Beiarhytta as tapte utbedringsretten på grunn av at det skulle vært med på lista ting det ikke var blitt reklamert på.
Forholdet med etterspikring ble et hovedtema i Lagmannsretten under den subsidiære påstanden, hvor Beiarhytta as hevdet at det ikke var nødvendig å skifte hele bordkledningen for å feste asfaltplatene bedre. Beiarhytta la til grunn at det var en fullgod løsning å kunne løse bordkledningsbord kun der det var stendere og spikre gjennom sløyflekter som da vil fungere som klemlekter. Nede på svill kunne det brukes et u-jern med slisse for pappspiker (ble vist i retten) for å slå spikrer inn i 2 trinn. Denne løsningen gir en redusert kostnad på ca. kr 150 000, og det ville vært en vunnet sak hvis løsningen ble akseptert. Selv motpartens vitne uttalte i retten «løsningen vil kunnet fungere noen plasser». Hvorfor ikke over alt kan man undres over.
Det har vært en veldig lik sak oppe for Tingretten i høst, der et Bodøfirma hadde satt opp ett råbygg baser på elementer levert fra Saltdalhus. Her var kjøper og selger enige om at det var 17 feil og mangler som måtte rettes. Hovedsakelig for dyp innslag av spiker i bordkledning og manglende musebånd. Kjøper krevde at hele bordkledningen måtte byttes, mens selger benektet dette med begrunnelse i at utbedringen kunne gjøres enklere. Selger vant frem og kjøper måtte betale selgers saksomkostninger. Dette til tross for at selger måtte gi et prisavslag på kr 100 000.
Det vil være uforsvarlig for Beiarhytta å anke videre til Høyesterett, da det ved ett eventuelt tap her, ville ikke Beiarhytta as være i stand til å gjøre opp for seg.
Jeg mener at hvis det blir en rettskraftig dom av detter, så vil denne saken skape presedens for framtiden og nærmest utradere utbedringsretten. Dette vil hele næringslivet lide under.
Man kan vel etter dette si at elementleveransen fra Beiarhytta er blant de mest granskede, og blir da etter korrigeringer som er gjort etter dette, blant de tryggeste å kjøpe. Beiarhytta hadde en leveranse til Gildeskål i sommer, og der sier kjøper at han er kjempefornøyd. Beiarhytta har nå ett byggesett klart for salg.