Apropos Dette er et leserbrev, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kjære leser. I dag er min siste dag som sjefredaktør. I morgen er jeg pensjonist. Før jeg slutter vil jeg takke deg som leser, abonnent og annonsør. Uten dere er vi ingenting. Jeg er takknemlig og ydmyk over tilliten og lojaliteten dere viser oss. Og jeg er stolt over at Avisa Nordland har etablert seg som regionens felles møteplass for nyheter, debatt og engasjement. En posisjon som mine medarbeidere forvalter med innsikt og stor innsats hver eneste dag.
Det har vært et privilegium å lede en institusjon som er så viktig for så mange mennesker. De 16 årene i denne jobben har vært mine beste og samtidig mest utfordrende år i arbeidslivet. Du står midt i alt som skjer og har påvirkning på det som skal skje.
Jan-Eirik har stått i sterke stormer - onsdag 06.45 går flyet til hans nye liv
Da jeg overtok ansvaret våren 2007 var det få som uttalte at AN var en god avis. Det ble fortsatt snakket om at alt var bedre under «krigen» mellom Nordlands Framtid og Nordlandsposten. Gradvis gikk det seg til. Den gang handlet det meste om papiravisa. Satsingen på egen TV-kanal og på involvering av unge lesere ble svært godt mottatt. Nytt trykkeri løftet den tekniske kvaliteten og vi var så tidlig ute i vår digitale satsing at an.no raskt ble Nord-Norges største nettavis.
En lang redaktørperiode inneholder både oppturer og nedturer. Det er lettest å huske høydepunktene. Som da lille Avisa Nordland i 2013 vant prisen for «verdens beste prosjekt for unge lesere». Det var et stort øyeblikk å motta heder i Berlin foran redaktører fra alle verdensdeler. Som med Glimt var det utviklingsorienterte medarbeidere og internt lagspill som førte fram.
Tross priser og heder for god journalistikk er det hverdagene som er selve livet. For min del har den største gleden vært å se at medarbeidere lykkes med sine journalistiske ambisjoner eller i nye lederroller. Den såkalte «kirurgiskandalen» ved Nordlandssykehuset er det sakskomplekset som har vært mest krevende. Våre avsløringer ble etisk frikjent av Pressens Faglige Utvalg (PFU), men endte med tap i Høyesterett.
Avisene er konjunkturutsatte og AN mottar ikke pressestøtte. I 2014 var jeg alvorlig bekymret for vår framtidige overlevelsesevne. Annonseinntektene falt brått og mye. Antall abonnenter hadde gått ned i mange år. Amerikanske teknologigiganter stakk av med annonsepengene og leserne fikk nyhetene servert gratis av oss på nett. Nye kutt måtte til. Å gi den tunge beskjeden til dyktige kolleger om at de mister jobben rammer både medmennesket og familien.
Slik kunne det ikke fortsette. Krise gir også nye muligheter. Praksisen med å betale journalister for å lage gratisnyheter på nett var en elendig forretningsmodell. I 2015 begynte vi forsiktig med å ta betalt for digitale nyheter. Satsingen reddet oss. I dag er seks av ti abonnenter heldigitale. Det gir oss et solid økonomisk fundament for å tilby enda mer lokal journalistikk i nye og spennende formater.
Vi er heldige som har en felles offentlighet i Norge. Det norske folks tillit til redaktørstyrte medier er unik i verden. I AN har vi som mål at du som leser og abonnent alltid skal være oppdatert på det lokale nyhetsbildet. Det viktigste i verden er det som skjer her vi bor. Vår nærhet til våre lokalsamfunn gjør at ingen andre hører, dekker og forstår vår region bedre enn oss. Derfor spiller lokalaviser en helt unik rolle i folks liv og er selve grunnmuren i lokaldemokratiet.
I utøvelsen av redaktøransvaret har jeg vært opptatt av at vi både skal utfordre lokalsamfunnet med kritisk journalistikk og samtidig bidra til utvikling og bolyst ved å løfte fram det positive. Flere aviser har fjernet sine daglige lederkommentarer. AN skal ikke være en meningsløs avis. På leder- og kommentarplass har jeg tvert imot vært opptatt av at vi skal være en tydelig meningsbærer og en varm forsvarer av Nordland og regionen. Derfor har vi stått på barrikadene for et likeverdig helsetilbud (pci), kampen mot at Nordland skulle bli en del av Troms og Finnmark i regionreformen, for ny flyplass i Bodø og for ny E6 gjennom Sørfold.
Slik hyller de AN-redaktøren: – Han har vært befriende åpen
Kjære leser: Takk for engasjement, tips, skarp kritikk, hissige tilbakemeldinger, bannskap, ros og konstruktive innspill. Tilbakemeldingene bidrar til forbedring og skjerping.
På tampen må jeg få lov til å framsnakke og takke mine medarbeidere som står på til de grader for å engasjere deg som leser med relevant innhold gjennom hele døgnet. En ekstra og stor personlig takk til min sidestilte lederkollega gjennom alle disse årene, administrerende direktør Bjarne Holgersen. Vi har utfordret og støttet hverandre gjennom 16 begivenhetsrike år.
Ledere kommer og ledere går. Det som er så fint er at laget består. Fram til ny toppleder er på plass skal nyhetsredaktør Markus Rask Jensen holde tømmene. AN er i de beste hender.
Jeg har vært privilegert som har hatt ansvaret så lenge. Med privilegiet følger ansvar for å vite når du er den rette personen til å lede, men også ansvar for å vite når du ikke lenger er det.
Så da er vi der. Siste mening ytret. Siste kommentar skrevet. Punktum satt.
Takk for meg!