Både Sápmi og Norge trenger en «modig distriktspolitikk». Det mener i alle fall sametingsråd Silje Karine Moutka, NSR i en programerklæring, publisert på NSRs hjemmeside. Det Sápmi og Norge nu trenger er en «samisk tilflyttingsplan». Det vil bøte på «fraflyttingen fra distriktene», skriver Muotka. Tilflyttingsplanen vil sikre «den samiske framtida» og at «det bor folk i Sápmi», som ifølge Regjeringen «strekker seg fra Hedmark til Finnmark».

Muotka som er NSRs kandidat som sametingspresident, deltok sammen med utenriksministeren under den TV-overførte framleggelsen av Nordområdemeldingen.

NSRs presidentkandidat går ut høyt på banen. Hun inviterer «mange aktører» til å være med på et samarbeid om å utvikle tilflyttingsplanen: «NSR vil forplikte Sametinget til å en lederrolle i dette samarbeidet», presiserer Muotka.

Det er en kjent sak at Sametinget med etnopolitikere i spissen, stikker nesen bort i nesten alt av politiske saker som rører seg i tiden. (Se postlisten på sametinget.no). Etter Muotkas utspill melder spørsmålet seg om Sametinget har fått eller har gitt seg selv et utvidet mandat; – til å ta ytterligere ett-par skritt videre med sine etnonasjonalistiske, politisk segregerende føringer?

For ikke bare vil Muotka at Sametinget skal definere politikken, – hun mener også at Sametinget skal ha en lederrolle i politikkutviklingen. Hva mener de «mange aktørene» om det?

En kritisk viktig lederoppgave er som kjent, oppfølging av planer og av beslutningene som treffes. Det er nærliggende å anta at Sametinget vil følge opp tiltakene i tilflyttingsplanen som ledd i den modige distriktspolitikken, på samme måte som Sametinget følger opp definerte tiltak i de gjeldende samarbeidsavtalene med kommuner og fylkeskommuner.

Disse avtalene gir politisk makt til Sametinget og også jobben som vakthund. Eksempelvis: «Administrasjonen på ledernivå̊ møtes en gang i året for gjennomgang av oppfølging og status for avtalen. Administrasjonene innen de ulike fagfelt forutsettes å ha løpende samarbeide om oppfølging av avtalen og avvikler møter ved behov. Kommunestyret og Sametinget skal orienteres om arbeidet med oppfølging av avtalen» (fra artikkel 15 om oppfølging, samarbeide og samordning i samarbeidsavtalen med Tromsø kommune).

I NSRs «modige distriktspolitikk» påhviler forpliktelsene kommunene og fylkene. Sametinget påtar seg ingen forpliktelser, bortsett fra å få stille krav uten å kunne bli stilt til ansvar.

Presis i tråd med Regjeringens forslag til konsultasjonsplikt for staten, kommuner og fylkeskommuner som nu ligger til behandling i Stortinget. Lovforslaget ble fremmet etter at nordområdemeldingen ble lagt fram 27. november 2020. Da uttalte statsminister Erna Solberg (H): «Det samiske skal vektlegges i hele det norske samfunnet». Før det igjen – i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet 2021- skriver UD og KMD i en fellesuttalelse at: «Det samiske perspektivet står sentralt i nordområdepolitikken»

I Nordlys den 3. februar skriver statsminister Erna Solberg blant annet dette om Regjeringens politikk i nordområdene: «Samisk kultur og identitet utgjør en rød tråd i nordområdemeldingen, og det er en god dialog mellom departementene og Sametinget om videre utvikling av samisk næringsliv». Ordene samisk, same, Sametinget og Sápmi gjentas til sammen 417 ganger i nordområdemeldingen.

Om Høyreledelsens «røde tråd» i nordområdepolitikken i praksis, kan man orientere seg om på hoyre.no/politikk. Men til ingen nytte for de aller fleste. For her blir leseren møtt med «Mis lea jáhkku Sápmái»; – oversatt til norsk fra nordsamisk «Vi tror på Sápmi». Det holder ikke med å kunne snakke samisk, leseren må altså kunne lese nordsamisk for å orientere seg om Høyres røde tråd i nordområdepolitikken.

Sametinget ble etablert med mandat å ivareta samisk språk og dernest å ivareta den eksisterende spesifikke samiske kulturen Fra tidlig på 2000-tallet har NSR oppnådd økt gjennomslag i rikspolitikken for sin tenkning og tenkemåte. På Arctic Frontiers konferanse i 2015, sa sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) i sin åpningstale «velkommen til Sápmi. Vi urfolk må være med når avgjørelser som gjelder våre regioner blir tatt. Og vi vil ha en nøkkelrolle».

I årene 2015 og 2016 utredet Regjeringen regionreformen og nordområdepolitikken. Den 12. august og den 5. oktober 2016 blir offentligheten i nord gjennom media gjort kjent med at Sametinget er tildelt «rollen som regional samfunnsutvikler» samt aktør og fagligpolitisk partner i «videreutvikling av nordområdepolitikken». UD og KMD begrunner det med at «urfolksrettigheter står høyt på dagsordenen».

Samtidig blir nordlendingene fortalt at «Et samlet nord kan også gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord-Norge». Hva nordlendingene kan hjelpe NSR og de store reineierne med sier UD og KMD intet om?

Befolkningen i nordområdene har behov for å få vite hva Høyreledelsen helt konkret tenker å gjøre med nordområdene: – og de som bor her. Kan Bård Ludvig Thorheim representant for Nord-Norge i Høyres sentralstyre, bidra til det, ved å sørge for at partiprogrammet «Mis lea jáhkku Sápmái», blir oversatt til norsk? https://hoyre.no/content/uploads/2020/11/Hoyres-sametingsprogram-2017-2021-2.pdf

Kan Thorheim samtidig orientere velgerne i nordområdene om programposten «Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet», fortsatt står fast?