Lederskribenten i Avisa Nordland har en gledelig visitt til Nord universitet etter at Nokut godkjent vårt doktorgradsprogram i profesjonsvitenskap. Og vi får både velfortjent og gledelig honnør for det arbeid som er gjort i organisasjonen med doktorgradsprogrammet.

Så er lederskribenten bekymret for at studiestedsstrukturen og dårlig økonomi er en hemsko for utviklingen av Nord universitet.

For ordens skyld kan det være nyttig å bidra med noen tall fra vår egen undersøkelse om studentene ved Nord. Vi vet at 9 av 10 av de som har gjort seg ferdig med høyere utdanning ved Nord universitet er i arbeidslivet mindre enn et halvt år etter at de er ferdige hos oss. Vi vet også at 7 av 10 av våre studenter blir boende i regionen (det vil si Trøndelag og Nordland). Videre vet vi at 40 prosent av studentene går inn i privat sektor og 60 prosent i offentlig sektor. Kort sagt er en høyere utdannelse ved Norden garanti for å få jobb – og for å bli i regionen.

Likevel er en av våre største bekymringer at vi er midt inne i en periode hvor ungdomskullene går betydelig ned fra år til år, særlig i vår region. Det er et paradoks at vi har studietilbud nok, men har for få ungdommer som søker seg til høyere utdanning i regionen. Det er kort og godt for få nordlendinger og trøndere i ungdomskullene framover.

Det er imidlertid ikke en stor bekymring for oss at vi har studenter på åtte studiesteder fra Stokmarknes i nord til Stjørdal i sør. Vi opplever dessuten at det er ro om studiestedsstrukturen både i nord og sør. Gjennom det nye bygget på campus i Bodø, «Blått bygg» styrker vi oss på en god måte på Mørkved, slik at vi kan bidra med mer kompetanse til kystens viktigste næring, havbruksnæringa.

Jeg mener at vi de siste par årene har styrket Nord universitet på en god måte. Vi har økt forskningsaktiviteten betydelig og nådde i 2021 våre egne målsettinger for 2025. Nord universitet kan i dag sammenligne seg med de andre universitetene i landet innen forskning, noe vi slett ikke kunne for bare noen få år siden.

Etter at styret vedtok å reetablere lærerutdanningen på Nesna har vi jobbet systematisk og godt med å få dette til. I disse dager er det også god flyt i arbeidet med utviklingsprosjektet som skal sikre studiestedet på Nesna for årene framover. Arbeidet ledes av tidligere Hadsel-ordfører Siv Dagny Askvik og hun får med seg mange spennende folk i arbeidet med å videreutvikle studiestedet på Nesna.

Det er ikke til å legge skjul på at de siste årene på flere områder har vært krevende for Nord universitet. Men jeg mener vi har kommet oss gjennom en betydelig ryddejobb på flere områder. Nå er vi klar for å jobbe med videreutviklingen av Nord universitet. Vi har gjennomført et betydelig strategiarbeid fram mot 2030. I dette arbeidet har vi også fått mange gode innspill fra samfunns- og arbeidslivet i Trøndelag og Nordland.

Nord universitet har fire prioriterte satsingsområder fram til 2030.

Det er blå og grønn vekst hvor Nord skal styrke forskningsinnsatsen og utdanningene innenfor blå og grønne fagfelt. Vi skal prioritere utvikling av ny og grunnleggende kunnskap om natur, bioteknologi, verdiskapning og sirkulære økonomiske system.

Den andre strategiske satsingen er på samfunnssikkerhet. Nord universitet skal videreutvikle tverrfaglig kunnskap om risiko og sårbarhet, bidra til trygge samfunn og fremme robust og bærekraftig samfunns- og næringsutvilong. Det er innenfor dette satsingsområdet at Nord har lansert «Nasjonalt innovasjonssenter for sikkerhet- og beredskapssamvirke.»

Det tredje satsingsområdet som Nord prioriterer er helse, velferd og oppvekst. Nord har en klar ambisjon om å bidra til å videreutvikle velferdsstaten. Videre skal vi styrke vår forskning og utdanning på velferdsstaten, helsevitenskap-, og tjenester, samt utdanningssystemet og yrkesfeltet.

Sist men ikke minst har vi en strategi om en kraftfull satsing på bærekraftig innovasjon og entreprenørskap. Innenfor dette området skal Nord universitet være en drivkraft for innovasjons- og entreprenørfag. Dessuten skal vi styrke FoU-samarbeidet med samfunns- og næringslivet i regionen.

I tillegg har Nord universitet et betydelig ansvar for høyere utdanning i sørsamisk og lulesamisk. Vi har etablert en samisk urfolkssenter. Videre har vi lærerutdanninger både i sørsamisk og lulesamisk og arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning med samisk profil. I tillegg etablerer vi bachelor i lulesamisk.

Så i den grad jeg er være bekymret for framtiden så er det knyttet til de økonomiske rammene for å øke forskningen og utdanningene innen de fire satsingsområdene slik at de vil bidra til å løfte utvikling og verdiskaping i vår region og i hele landet.