Russlands angrep på vestlige demokrati er neppe en opptakt til krig, det er selve krigen

Flyktingenproblemene på Storskog i 2015 blekner i forhold til det scenario enny bok tenger.

Flyktingenproblemene på Storskog i 2015 blekner i forhold til det scenario enny bok tenger. Foto:

Av
DEL

AproposEtter en arrangert ulykke på smelteverket i Nikel strømmer tusenvis av russere over grensa til Kirkenes. Blant dem skjuler det seg russiske spesialsoldater, som provosere fram en konfrontasjon med norske myndigheter. Alle midler tas i bruk i en brutal hybridkrig, der russernes krav er kontroll over deler av Øst-Finnmark.

Dette er scenarioet i bodøfødte Ørjan Karlssons nye thriller «Hvit armada». Boka er en drivende god fortelling, og en realistisk beskrivelse av hvordan et russisk angrep mot Norge kunne sett ut.

Boka gjør derimot ingen forsøk på å begrunne hvorfor Russland skulle få lyst til å okkupere Kirkenes. Bortsett fra en litt uforløst scene, der Putin nærmest framstår som en billig Bond-skurk, minus hvit angorakatt.

Under vei nevnes også den såkalt Gerasimov-doktrinen, visstnok en oppskrift på hvordan en vellykket hybridkrig mot et annet land skal gjennomføres. Og det er her plottet tykner, og boka får relevans ut over det rent litterære.

Doktrinen er oppkalt etter sjefen for den russiske generalstaben Valerij Gerasimov. For noen år siden trykte et russisk, militært tidsskift en tale han hadde holdt, der han beskrev en helt ny form for krigføring.

En "krig" der man ved bruk av propaganda og undergravingsvirksomhet i løpet av måneder kan redusere selv en stabil stat til «kaos, humanitære kriser og borgerkrig».

Talen ble holdt i 2013 og få la merke til den da. Det endret seg da Russland annekteret Krim, tilsynelatende etter nettopp den oppskrift Gerasimov hadde skissert.

Siden er det blitt en slags sannhet at dette er Russlands nye miltære doktine, som man ønsker å anvende mot andre naboland. Inkludert Norge.

Problemet er bare at denne doktinen slett ikke eksisterer. I hvert fall ikke ifølge mannen som ga den sitt navn, og første gjorde Vesten oppmerksom på Gerasimovs tale.

Russlandsekspert ved University College London Mark Galeotti beklager i en artikkel i «Foreign Affairs» fra mars i fjor at han i sin tid skapte begrepet, og sier talen fra 2013 er blitt totalt misforstått.

Gerasimov snakket om de mange «fargerevolujonenen» i Øst-Europa" og at disse var orkestrert av USA. Hans poeng var at Russland måtte bli bedre til å forsvare seg mot dette, ikke at de selv skulle ta USAs metoder i bruk.

Galeotti skriver videre at så lenge vi fortsetter å tro at dette er en militær doktrine rettet mot Vesten, evner vi ikke å ta inn over oss den reelle trusselen fra Russland.

Ifølge ham finnes det uansett ingen enkeltstående, russisk militærdoktrine. Det er nettopp det som gjør dagens Russland så farlig.

Det finnes en rekke konkurrerende doktriner og planer, styrt av ulike aktører som håper at de gjennom militær suksess kan innynde seg hos presidenten.

En av disse planenen er utvilsomt å bruke sivil undergraving som opptakt til militære operasjoner. Men russerne er samtidig pinlig klar over at de er Nato totalt underlegne militært sett.

Bruken av undergraving, det å så splid i Nato og svekke vestlig demokrati, er derfor også et mål i seg selv, minus militærbruk. Og hvis Russlands angrep på vestlige demokrati ikke er en opptakt til krig, men selve krigen, vil det måtte påvirke hvordan vi bør svare.

Et styrket forsvar er uansett nødvendig, skriver Galeotti, men da bør vi også bruke større krefter på kontraetterretning, på å styrke seriøse medier, på å bekjempe korrupsjon og redusere sosiale forskjeller.

Galeotti har mange gode poenger, de er ikke minst i tråd med det vi vet om Russlands arktiske strategi. For Putin er nordområdene primært viktig som ressursbase for å utvikle russisk økonomi.

Russland har laget inn et krav på havbunnen under Nordpolen, og det vil ta FN opp til 20 år å behandle kravet (også Grønland og Canada har gjort krav på havbunn her).

Ut fra det vi vet om geologien i området, tyder mye på at FN vil gi Russland store gjennomslag. Putin har derfor lite å tjene på et militært eventyr i nord for FN har svart.

Det er også helt korrekt at Russland er en militær dverg stilt overfor Nato (om vi holder atomvåpnene utenfor). Landets kraftige opprustning de siste årene har også stoppet opp.

I 2011 gikk den russiske finansministeren Alekseij Kudrin av i protest. Han mente landets økonomi ikke ville tåle den opprustning man da la opp til.

I fjor kom han tilbake som en av Putins nærmeste økonomiske rådgivere, og mange mener det var han som overbevists Putin om nødvendigheten av å øke pensjonsalderen. Et grep som fikk hans popularitet til å stupdykke.

En trollfabrikk i St.Petersburg er uansett mye billigere enn nye våpensystemer, og lite tyder på at russisk økonomi vil tåle videre opprustning bedre nå, etter fallet i oljepriser.

Det betyr ikke at scenarioet fra «Hvit Armada» er ren science fiction. Det finnes utvilsomt folk i det russiske maktapparatet som ønsker en mer aggressiv linje i nord.

En av dem er visestatsminister Dmitrij Rogozin, mest kjent for sitt illegale besøk på Svalbard i 2015. Han spiller faktisk en avgjørende rolle i boka, noe som definitivt bidrar til dens realisme.

Uansett har vi å gjøre med en veldreid thriller som kan nytes uavhengig av hva man måtte mene om virkelighetens Nikel og Kirkenes.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags